I dokumentarserien "Ingen elsker Bamsegutt" på NRK får vi følge en bruker hos NAV. Noe som går igjen er at han sliter med å forstå hva det offentlige prøver å formidle. Informasjon gitt er som kjent …

I dokumentarserien "Ingen elsker Bamsegutt" på NRK får vi følge en bruker hos NAV. Noe som går igjen er at han sliter med å forstå hva det offentlige prøver å formidle. Informasjon gitt er som kjent noe annet enn informasjon forstått, og dette påpekes også i Riksrevisjonens rapport: «Nav skriver ikke vedtaksbrevene sine i klarspråk».
Hvordan vil regjeringen jobbe for at offentlige etater skriver mer forståelig kommunikasjon, og vil statsråden ta initiativ til å gjenoppta samarbeidet mellom UiO og NAV i deres klarspråkprosjekt?

Klart språk er en viktig forutsetning for rettssikkerheten og demokratiet. Forståelig kommunikasjon fra forvaltningen er først og fremst viktig for innbyggernes mulighet til å ivareta sine rettigheter og plikter, men bidrar også til en effektiv og tillitsvekkende forvaltning.
Det er et mål i Statens kommunikasjonspolitikk at innbyggerne kan delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester. Klart språk er en viktig forutsetning for dette.
Forvaltningen har en lovpålagt plikt etter språkloven § 9 til å kommunisere klart med innbyggerne. Det er positivt at Sivilombudet vektlegger klarspråk i sin veileder om forvaltningens begrunnelsesplikt og at Riksrevisjonen for første gang har gjennomført en revisjon av forståelig kommunikasjon.
Digitaliseringsdirektoratet har utarbeidet en egen veileder om klart språk i digitale tjenester. Dette er ekstra viktig i en tid hvor det meste av dialogen mellom forvaltningen og innbyggerne skjer gjennom digitale løsninger.
Det er Universitetet i Oslo som har inngått en avtale med NAV om klart språk. Spørsmål om denne avtalen må derfor rettes til avtalepartene.