Mitt spørsmål går til Andreas Bjelland Eriksen. Jeg ønsker å gratulere statsråden med nye oppgaver, og med hans – og nesten min – bakgrunn bør det være gode muligheter for å oppnå gode resultater for …

Mitt spørsmål går til Andreas Bjelland Eriksen. Jeg ønsker å gratulere statsråden med nye oppgaver, og med hans – og nesten min – bakgrunn bør det være gode muligheter for å oppnå gode resultater for ham som klimaminister.

Statistisk sentralbyrå har kommet med oppdaterte tall på klimagassutslippene i Norge, som viser at utslippene ble redusert med 0,8 pst. i fjor. Da har utslippene blitt redusert med 4,6 pst. siden 1990. Det betyr at vi de neste seks årene må kutte mer årlig enn vi har klart de siste 30 årene. Det høres ikke særlig realistisk ut, og det er det faktisk flere som er enig med meg i. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum var blant flere partiledere som under Arendalsuka ga tilbakemelding om at han ikke hadde tro på at Norge ville nå klimamålene. I denne situasjonen, hvor deler av regjeringen ikke har tro på at en kommer til å nå klimamålsettingene, velger regjeringen å fremme sak for Stortinget hvor de forsterker klimamålene ytterligere. Fra en ambisjon om minst 40 pst. klimakutt i 2015 har vi nå økt til minst 55 pst. i 2023. Mens man altså i realiteten har kuttet mindre enn 5 pst., har vi samtidig økt ambisjonene med 15 pst.

Det er vanskelig å se hvor gevinsten ligger i en slik symbolpolitikk. Dette vil fort gå ut over arbeidsplasser og verdiskaping og ikke minst føre til økte kostnader for vanlige bedrifter og folk flest. Nå kan jeg selvfølgelig gjerne stille spørsmål til statsråden om han har tro på at han klarer å kutte de nødvendige utslippene fram til 2030, men jeg har mistanke om hva jeg vil få til svar, så jeg har mer lyst å spørre hvordan han har tenkt å gjennomføre det, og hvordan han har tenkt å finansiere det.