Kan statsråden svare på hva differansen er i gjennomsnittlig strømpris mellom NO2 og NO5 uke for uke gjennom 2022 og så langt i 2023, og mer spesifikt hva differansen var i snitt mellom uke 25 og uke 40 disse to årene?

Kan statsråden svare på hva differansen er i gjennomsnittlig strømpris mellom NO2 og NO5 uke for uke gjennom 2022 og så langt i 2023, og mer spesifikt hva differansen var i snitt mellom uke 25 og uke 40 disse to årene?

I møte med strømprisopprøret fra Agder, Rogaland og Telemark 14. november og i spørretimen 15. november ble det påstått fra statsråden at det ikke var vedvarende høye strømpriser i deres prisområde, NO2, sammenligna med prissonene NO1 og NO5 som utgjør resten av Sør-Norge. Dette mente han å kunne vise ved å vise til strømpriser fra tilbake i 2020 til nå.
Men siden har ting endret seg. I to år med redusert forbruk og fortsatt betydelig kraftoverskudd i NO2, to nye utenlandskabler som mer enn doblet eksportkapasiteten mellom NO2 og andre land som bruker dyr fossil energi til strømproduksjon, og energimangel på kontinentet og i Storbritannia, har prisene økt i hele Sør-Norge - men mest av alt i NO2.
Særlig om sommerhalvåret har vi sett dette de to siste årene. Det gir en konkurranseulempe i store deler av året for næringslivet.

Både i år og i fjor har det tidvis vært prisforskjeller mellom prisområdene i Sør-Norge. Kraftprisen i NO2 har gjennom 2022 og så langt i 2023 i gjennomsnitt vært 18 øre/kWh høyere enn kraftprisen i NO1. Prisforskjellene i år og i fjor har vært konsentrert til sensommeren/høsten, en tid på året da forbruket typisk er lavt. I perioden mellom uke 25 og 40 i år og i fjor, har prisdifferansen mellom de to områdene i snitt vært på 51 øre/kWh.
Prisene i de tre sørlige prisområdene har vært tilnærmet like gjennom store deler av 2022 og 2023, og forskjellen i gjennomsnitt på 18 øre/kWh over hele perioden forklares i stor grad av forskjellene fra uke 25 til uke 40. Se figur under.

Figur 1: Ukentlig spotpris i NO1 og NO2 (Uke 1 2020 - uke 46 2023) (Kilde: Nord Pool)

Prisforskjeller mellom budområder er ofte nødvendig, men for store prisforskjeller over tid er krevende. Både i NO2 og NO5 har prisene de siste årene vært på et høyt nivå i historisk sammenheng. Derfor har regjeringen gjennomført en rekke tiltak. Det viktigste er strømstøtteordningen for husholdningene som har blitt forbedret og forlenget en rekke ganger. Den dekker nå 90 prosent over 70 øre per kWh, for hver enkelt time. I tillegg har vi blant annet gjort viktige grep for energieffektivisering, og vi bruker flaskehalsinntekter på å holde nettleien nede.