Hva er den overordnede begrunnelsen for at kommuner med færre innbyggere med høyere utdanning enn landsgjennomsnittet får trekk i rammetilskuddet fra staten, er ikke dette en etterlevning fra hvordan …

Hva er den overordnede begrunnelsen for at kommuner med færre innbyggere med høyere utdanning enn landsgjennomsnittet får trekk i rammetilskuddet fra staten, er ikke dette en etterlevning fra hvordan ting ble drevet på landsbygda for veldig lenge siden når bønder og fiskere hadde hjemmeværende koner, og vil den nye kommunalministeren se på kostnadsnøklene for hvordan en beregner barnehagetilskuddet og kunne dette være noe den nye kommunalministeren kunne tenke seg å gå nærmere etter i sømmene?

Når staten skal regne ut hvor stort tilskudd kommunene skal få til barnehagene, så ser de blant annet på utdanningsnivået i befolkningen. Hvis innbyggerne i kommunen i snitt har et lavt utdanningsnivå blir kommunen trukket i rammetilskudd fra staten. Staten tror åpenbart at innbyggere med høyere utdanning og behov for barnehageplass henger sammen. Dette må være en etterlevning fra gamle dager! Pr i dag er nok behovet for barnehageplass like stort om barnets foreldre er sykepleier eller fisker. Dette er jo dekningsgraden på over 90 % et bevis på. Likevel altså får kommunene lavere utdanningsnivå mindre penger enn kommuner med høyt utdanningsnivå. Merkelig! Da jeg tok opp denne saken forrige periode med forrige regjering ble jeg via media lovet at dette skulle en endre på. Mine tilbakemeldinger tyder nå på at dette ikke er gjort noe med. I Brønnøy kommune f. eks har det nye kommunestyret blitt informert at de blir redusert med 2.5 mill. i drift barnehage pga. lavt utdanningsnivå i kommunen. Også i min hjemkommune Vestvågøy som har over 250 aktive fiskere og i tillegg er Nord-Norges nest største jordbrukskommune lider under denne "forgubba" og åpenbare distriktsfiendtlige ordningen. Men også industrikommuner som Sarpsborg er dette en felle. Mens kommuner som Bærum, med innbyggere med høy utdanning, tjener på ordningen.

Utdanningsnivået i befolkninga er eitt av fleire kriterium som inngår i kostnadsnøkkelen, som rammetilskottet til kommunane blir fordelt etter. Kriteria i kostnadsnøkkelen blir valde ut på grunnlag av statistiske analysar, av kva for faktorar som kan bidra til å forklare kvifor kostnadane til kommunale tenester varierer mellom kommunane.
Kostnadsnøkkelen blei sist revidert i 2017. Dei statistiske analysane som blei gjennomført den gongen, viste ein statistisk samanheng mellom utdanningsnivået i befolkninga og kommunane sine utgifter til barnehage. Sjølv om forskjellar i utgifter til barnehage i stor grad kan forklarast av talet på barn i barnehagealder, viste analysane at dekningsgraden i barnehage og etterspørselen etter barnehageplassar varierer noko mellom kommunane, og utdanningskriteriet er eit kriterium som fangar opp dette. Ein delkostnadsnøkkel med kriteria talet på barn 1-5 år, talet på barn 1 år utan kontantstøtte og utdanningsnivået i befolkninga var den gang den modellen som i størst grad forklarte variasjonane i kommunanes utgifter til barnehage, og denne blei dermed lagt til grunn i inntektssystemet.
Inntektssystemutvalet, som gjorde ei vurdering av kostnadsnøklane i NOU 2022: 10 Inntektssystemet for kommunane, føreslo ein delkostnadsnøkkel for barnehage kor utdanningskriteriet blir erstatta av kriteriet lønstakarar i heiltidsstilling.
Kostnadsnøkkelen vil no bli revidert i samband med den heilskaplege gjennomgangen av inntektssystemet for kommunane. Det vil då bli vurdert kva for kriterium som bør inngå i delkostnadsnøkkelen for barnehage, og om utdanningskriteriet er eit godt kriterium for å forklare forskjellar i kommunanes utgifter til barnehage. Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei stortingsmelding om inntektssystemet for kommunane våren 2024.