Regjeringen har et forslag på høring om å omfordele flaskehalsinntekter slik at folk i Nord-Norge og Trøndelag får høyere nettleie, mens nettleien i sørlige prisområder reduseres. Hvor mye økning av …

Regjeringen har et forslag på høring om å omfordele flaskehalsinntekter slik at folk i Nord-Norge og Trøndelag får høyere nettleie, mens nettleien i sørlige prisområder reduseres.
Hvor mye økning av nettleien vil forslaget innebære for en gjennomsnittlig nettkunde i Nord-Norge og Trøndelag, og er det vurdert alternative finansieringsmodeller for å senke nettleien i prisområder med høye strømpriser, som eksempelvis over strømstøtten?

Forslaget fra OED innebærer å forlenge midlertidig forskrift av 27. oktober 2022 nr. 1806 om bruk av flaskehalsinntekter til å gjelde frem til 31. desember 2024. Forskriften vil omfatte flaskehalsinntekter mellom budområder internt i Norge, og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia. Forskriften åpner for å omfordele flaskehalsinntekter slik at kunder i sør blir kompensert for de høye strømprisene gjennom redusert nettleie, mens kunder i nord får økt nettleie. Dette bryter med prinsippet om lik fordeling av både inntekter og utgifter ifm. finansiering av sentralnettet i Norge.

Det har vært svært viktig for regjeringen å begrense nivået på nettleien i en tid med høye strømregninger for folk og bedrifter. Derfor sørget vi for at det i fjor høst ble fastsatt en midlertidig forskrift som åpnet for at høye flaskehalsinntekter i transmisjonsnettet tilbakeføres fra Statnett til nettkundene raskere enn det som ellers ville vært tilfelle.
Flaskehalsinntektene som utbetales i den midlertidige ordningen rettes mot sluttbrukere i områder med høye kraftpriser. De høye kraftprisene medførte at flere nettselskap opplevde store kostnadsøkninger når de måtte kjøpe kraft til å dekke inn nettap i sine områder til spotpris. De økte nettapkostnadene medførte stor sannsynlighet for store og umiddelbare økninger i nettleien for husholdninger, næringsliv og andre nettkunder i områder med høye kraftpriser, som allerede opplevde betydelige økte utgifter.
Formålet med ordningen er å redusere sannsynligheten for at kunder får økt nettleie på grunn av høye kraftpriser. Ordningen er ikke begrenset til landsdeler. Statnett har overført flaskehalsinntekter som følge av ordningen til lokale og regionale nettselskap i hele landet. Ordningen har sørget for at ingen kunder i landet har betalt mer enn 35 øre/kWh for nettapet gjennom nettleien siden ordningen ble innført og sørget for at husholdninger i områder med høye kraftpriser har unngått betydelige økninger i nettleien.
Dersom ordningen forlenges, estimerer Reguleringsmyndigheten for energi at 1,3 milliarder kroner vil overføres til underliggende nett i 2024. Overføring forutsetter at Statnett har tilstrekkelig med flaksehalsinntekter til ordningen. Om dette beløpet i stedet ble fordelt på alle kunder i nettet ville det utgjort et svært begrenset beløp på 1,05 øre/kWh i gjennomsnitt for strømkundene. For en gjennomsnittshusholdning med forbruk på 16 000 kWh per år kan effekten dermed anslås til 168 kroner.
Siden den midlertidige ordningen kom på plass høsten 2022 er det blitt utbetalt 8,3 milliarder kroner til redusert nettleie. Ordningen er knyttet til prisnivået i det enkelte prisområdet. Dette gjør ordningen treffsikker ved at det er nettkundene som har de høyeste kostnadene knyttet til sitt kraftforbruk som får redusert sannsynlighet for økt nettleie.