Dagsavisen har skrevet 01/11/2023 om en kreftsyk person som på grunn av sykepengeordningens tidsbegrensning blir presset helt ut av arbeidslivet og over på lavere inntekt. Mener statsråden det er …

Dagsavisen har skrevet 01/11/2023 om en kreftsyk person som på grunn av sykepengeordningens tidsbegrensning blir presset helt ut av arbeidslivet og over på lavere inntekt.
Mener statsråden det er grunn til å se på mer fleksible løsninger mellom sykepenger og arbeidsavklaringspenger, for å unngå slike tilfeller?

Dagens regelverk er slik at det gis rett til sykepenger i maksimalt ett år. Sykepenger fra folketrygden gis med 100 prosent kompensasjon av inntektstapet opp til en grense på seks ganger grunnbeløpet (som for tiden er 711 720 kr). Når en person har vært helt arbeidsfør i 26 uker, opparbeides ny rett til sykepenger fra folketrygden i ett år. I perioden på 26 uker der det tjenes opp ny rett til sykepenger, kan det foreligge rett til sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden. Disse reglene gjelder likt for alle, uavhengig av grad en person er sykmeldt og uavhengig av hvilken diagnose vedkommende har.
Den gode dekningen det første året av en sykdomsperiode sikrer at den som blir syk i liten grad må tilpasse sin livssituasjon og levestandard av økonomiske årsaker. Dette vil også sikre at vedkommende får noe tid til å forberede seg på en eventuell overgang til en lavere ytelse etter utløpet av sykepengeperioden.
Den som fortsatt er syk etter utløpet av sykepengeperioden, eller på nytt blir syk uten å ha opparbeidet ny rett til sykepenger, kan tilstås arbeidsavklaringspenger hvis arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent. Arbeidsavklaringspenger gis med 66 prosent av beregnings-grunnlaget. Jeg har forståelse for at overgangen fra sykepenger til en lavere ytelse etter ett år kan være utfordrende for mange rent økonomisk. Samtidig må vi ha med oss at Norge har en god sykelønnsordning, også i internasjonal sammenheng.