Folk har dårligere råd enn før. Regningene er vanskeligere å betale for stadig flere, og folk som har vondt i kjeften, lar heller være å gå til tannlegen fordi man ikke vet hva regningen vil bli – i …

Folk har dårligere råd enn før. Regningene er vanskeligere å betale for stadig flere, og folk som har vondt i kjeften, lar heller være å gå til tannlegen fordi man ikke vet hva regningen vil bli – i hvert fall de gruppene SV ennå ikke har sikret billig tannhelsetjeneste for. Folk sliter med å betale boliglånet og boutgiftene. Da var jeg ganske overrasket over budsjettet som regjeringen nylig la fram, for bortsett fra makspris i barnehage var det ingen store løft eller krafttak å spore for å gi folk bedre råd.

Den samlede virkningen av en dyrtid er jo at folk går ned i levestandard. Det gjelder både dem som har hatt romslig økonomi, og også dem som har slitt fra før. Hverdagen blir mindre trygg. Da tenker jeg: Vi kan bedre. Nå står vi overfor den største fattigdomskrisen på flere tiår. Matkøene har blitt lange i landet vårt. Det er en sosial krise, og da er det rart at ikke flere kan juble over budsjettforslaget fra en sosialdemokratisk regjering, som burde være det som tok oss ut av dyrtiden, styrket fellesskapene og stoppet ulikhetene. Men vi hørte finansminister Vedum si at det viktigste for folks lommebok, ja, det er å få ned prisveksten og sikre at folk har en jobb å gå til – uten at det ble fulgt opp med forslag til prisreguleringer. Det er synd å se at man heller venter på en roligere økonomi enn å trygge folks økonomi, når folk selger bunader, velger vekk varme i hjemmet og må velge medisiner foran mat. Jeg frykter en situasjon der folk sliter enda mer, uten at nok skjer, og da lurer jeg på: Hvilke grep kan og kunne regjeringen ta for å hjelpe folk tydeligere og mer aktivt ut av dyrtiden?