Når en åpner samferdselsministerens del av statsbudsjettet, kan en lese tydelig at hovedprioriteringen er flytilbud, nye riksveier og byvekstavtaler. Jernbane er ikke nevnt med ett ord. Det er mer …

Når en åpner samferdselsministerens del av statsbudsjettet, kan en lese tydelig at hovedprioriteringen er flytilbud, nye riksveier og byvekstavtaler. Jernbane er ikke nevnt med ett ord. Det er mer enn tydelig at jernbanen i år igjen ikke prioriteres, for regjeringen leverer nok et budsjett der jernbanen nedprioriteres.

Det verste er likevel at regjeringen lar jernbanen stå for fall. Heldigvis har vi skiftende regjeringer i Norge, for hvis jernbanen alltid hadde vært styrt av Senterpartiet og Arbeiderpartiet, ville det snart ikke ha gått tog. Tallet 32,9 mrd. kr er det som illustrerer hvor gigantisk etterslepet på norsk jernbane vil være i 2024. Økningen i etterslepet er på svimlende 1,8 mrd. kr. Jernbaneaktørene er bekymret, fraktselskapene er bekymret, og de reisende er bekymret. Året 2022 var et annus horribilis for togpendlerne, da de aldri visste om de rakk å hente i barnehagen, eller om de kom tidsnok til viktige jobbmøter. Vi må helt tilbake til 2010 for å finne like mange forsinkelsestimer som i 2022. I 2023 er det neppe særlig bedre. Likevel økte regjeringen vedlikeholdsetterslepet i fjor – og gjør det igjen i år.

I Nasjonal transportplan 2022–2033, som Stortinget behandlet våren 2021, var målet å stanse økningen i vedlikeholdsetterslepet i første seksårsperiode. Toppen var ventet å bli i 2024–2025, med et etterslep på om lag 25 mrd. kr, og det skulle bli lagt opp til en reduksjon av etterslepet på om lag 10 mrd. kr, eller over en tredjedel, fram mot 2033.

Spørsmålet til statsråden er: I januar var til og med tog i kriserammede Ukraina mer punktlige enn i Norge. Kan vi forvente at Norge igjen blir et land der folk kan forvente at toget går når det er satt opp?