Norske kraftselskaper har ingen kostnader med CO₂-kvoter, men drar direkte økonomisk nytte av dette via vår fysiske kobling mot det europeiske markedet, altså fra prissmitten. Staten, fylkeskommuner …

Norske kraftselskaper har ingen kostnader med CO₂-kvoter, men drar direkte økonomisk nytte av dette via vår fysiske kobling mot det europeiske markedet, altså fra prissmitten. Staten, fylkeskommuner og kommuner som eier kraftselskaper får dermed en enorm «windfall profit» på grunn av CO₂-prisingen fra Europa. Man har beregnet kostnaden med CO₂-kompensasjon til industrien, men merinntektene fra CO₂-prissmitten til kraftselskapene er ikke beregnet.
Kan statsråden avklare hvor mye "CO₂"-inntektene er i 2023 og 24 for Norges del?

Oslo Economics på oppdrag fra Norsk Industri estimerer at de forventede kostnadene til CO₂-kompensasjonsordningen i perioden 2021-2030 vil utgjøre om lag 16 prosent av de totale inntektene som norsk offentlig sektor kan forvente å få som følge av salg av utslippskvoter (ca. 39 milliarder kroner) og økt utbytte fra og skatt på kraftprodusenter som følge av kvotemarkedet (ca. 593 milliarder kroner). Estimater viser at ordningen vil koste 116 milliarder kroner over perioden 2021-2030, hvis ordningen videreføres uten begrensninger (i form av kvoteprisgulv eller lignende).
Det er ønskelig å få statsrådens avklaring om Oslo Economics og andre instanser beregning av "CO₂"-inntektene er korrekte.

Klima- og miljødepartementet har ikke gjort vurderinger av norske kraftselskapers inntekter som følge av CO₂-prising i det europeiske markedet. Departementet er kjent med at Oslo Economics estimerer at disse inntektene vil være om lag 593 milliarder kroner over perioden 2021-2030. Anslaget er basert på en rekke forutsetninger. Departementet har ikke grunnlag for å vurdere om anslagene i regnestykket er korrekte eller ikke.