Statsråd Bjelland Eriksen sa på Zerokonferansen at regjeringens politikk for leting etter fossil energi er at det i all hovedsak skal letes nær eksisterende infrastruktur. Hva er regjeringens definisjon av «nær eksisterende infrastruktur»?

Statsråd Bjelland Eriksen sa på Zerokonferansen at regjeringens politikk for leting etter fossil energi er at det i all hovedsak skal letes nær eksisterende infrastruktur.
Hva er regjeringens definisjon av «nær eksisterende infrastruktur»?

For at oljeselskaper skal drive leting, utbygging og drift i et område på norsk kontinentalsokkel må området være åpnet og tilgjengelig for petroleumsvirksomhet. Med unntak av det sørøstlige området i Barentshavet har alle tilgjengelige letearealer i Norge vært åpne for leting i minst 29 år. Områdene i Nordsjøen har vært tilgjengelig lengst – snart 60 år. Areal i Norskehavet og Barentshavet ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 1980. Største delen av de åpnede, tilgjengelig delene av kontinentalsokkelen har således vært tilgjengelig for utforskning i tiår og er omfattet av konsesjonsrunden «Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO)».
TFO-konsesjonsrundene, som ble innført i 2003, skjer årlig i de best kjente leteområdene på kontinentalsokkelen («modne» områder). Disse konsesjonsrundene omfatter areal som tilfredsstiller konkrete petroleumsfaglige kriterier. Ett av disse kriteriene er at areal er infrastrukturnært. Dette omfatter både eksisterende og planlagt infrastruktur. Infrastruktur inkluderer blant annet rør, feltinnretninger og andre anlegg.
Konsesjonssystemet innenfor petroleumssektoren ligger fast. Regjeringen vil fortsatt tildele nye utvinningstillatelser for olje og gass, hovedsakelig gjennom årlige TFO-runder og gi næringen forutsigbar tilgang på leteareal.