Effektbalansen i kraftnettet blir en av de store utfordringene i årene som kommer. Evnen til å levere nok kraft når den behøves, ikke bare når den er tilgjengelig. Staten ved Statnett forbereder nå …

Effektbalansen i kraftnettet blir en av de store utfordringene i årene som kommer. Evnen til å levere nok kraft når den behøves, ikke bare når den er tilgjengelig. Staten ved Statnett forbereder nå bedriftene på at de i fremtiden bare kan produsere når en klarer produsere nok strøm.
Kan statsråden avklare om Norges effektbalanse bedres eller svekkes med mellomlandsforbindelsene som går ut fra NO2, beregnet ut fra dagens parametere i kraftsystemet og basert på framtidige kraftprognoser og energimiksprognoser?

Statnett sa på Norges Energidager 2023, nylig:

"Vi er sannsynligvis det landet i Europa som er minst opptatt av effektbalanse. Vi har hatt masse vannkraft. Vi er veldig vant til at vi ikke får effektknapphet i Norge, men det kan vi få, sa Tom Tellefsen i Statnett".

Fornybar kraft som sol- og vindkraft produserer kun kraft når forholdene tilsier det, og behøver backup i form av regulerbar kraft. Europa går så og si kun i fornybar- uregulerbar kraft veien. Hvordan dette påvirker det norske systemet er interessant.

Begrepet effektbalanse sier noe om forholdet mellom forbruk og produksjon i en enkelt time. Effektbalansen er positiv dersom kraftsystemet evner å dekke alt forbruk i alle timer. Kraftbalanse på den annen side sier noe om forholdet mellom systemets samlede produksjonsevne (midlere årsproduksjon) og årlig forbruk av elektrisitet.
På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), i samarbeid med Statnett, utarbeidet rapporten «Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030», som ble publisert i mai 2022. I rapporten konkluderer NVE med at vi både på nasjonalt og nordisk nivå kan forvente en strammere effektbalanse frem mot 2030. Utviklingen i effektbalansen vil avhenge av veksten i produksjon og forbruk, og av hvor fleksibelt forbruket og produksjonen er. NVE viser i nevnte rapport til at det er forskjell mellom budområdene i Norge. Budområdene NO4 (Nord-Norge), NO5 (Vest-Norge) og trolig NO2 (Sørvest-Norge) vil ha nok effekt til å kunne dekke eget effektbehov i 2030. NO1 (Sørøst-Norge) og delvis NO3 (Midt-Norge) vil derimot være avhengig av import i anstrengte kraftsituasjoner.
Lav effektbalanse internt i Norge betyr ikke nødvendigvis at vi får en anstrengt driftsituasjon, så lenge det ikke er knapphet i våre naboland og vi har tilstrekkelig med importkapasitet. Effektbalansen i Norge påvirkes derfor også av effektsituasjonen i våre naboland. For noen uker siden la NVE fram rapporten «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023», hvor de vurderer at det er større sannsynlighet for perioder med en anstrengt effektsituasjon mot 2040. For 2040 estimerer NVE en negativ effektbalanse, der Norge kan bli avhengig av import i de mest anstrengte driftssituasjonene.
Jeg mener det blir viktig å ha mer oppmerksomhet på effektbalansen framover. Utredningene fra NVE viser at tilgang til importmuligheter vil være viktig i anstrengte perioder, og at det kan bidra til å avhjelpe utfordringer med effektbalansen. Vi er derfor avhengig av å se spørsmålet om effektbalansen også i en større helhet, ha god dialog med våre naboland og god utnyttelse av mellomlandsforbindelsene.