Hvor mye av statens inntekter og hvor mye av statens utgifter i regjeringens samlede forslag til statsbudsjett er knyttet til klimatiltak?

Hvor mye av statens inntekter og hvor mye av statens utgifter i regjeringens samlede forslag til statsbudsjett er knyttet til klimatiltak?

Det vises til at den norske økonomien og samfunnet i løpet av kort tid skal endres til et samfunn med lave utslipp, og det vil kreve betydelig og styrket innsats for å nå klimamålene for 2030 og 2050.
Regjeringen tar i bruk tiltak som omfatter både offentlige utgifter, slik som et omfattende virkemiddelapparat, og offentlige utgifter, slik som kvotekompensasjon og avgifter.
Det bes om en oversikt over statens samlede inntekter og utgifter i 2024, fordelt på det enkelte tiltak.

Jeg gjør oppmerksom på at spørsmål med tilsvarende innhold er stilt i spørsmål nr. 285 og 286 fra Stortingets finanskomite/FRPs fraksjon til statsbudsjettet for 2024. Jeg anser at svarene på disse spørsmålene er dekkende for svar på spørsmål nr. 266 som nå stilles, og i det følgende gjengir jeg derfor de svar som er gitt tidligere:

Spørsmål 285 fra Finanskomiteen/FRPs fraksjon av 18.10.23:
«Hva er de samlede inntektene til staten som er relatert til klima i statsbudsjettet? Ber om en oversikt fordelt på de enkelte tiltakene?»

Svar:
«Tabellen nedenfor gir en oversikt over inntekter fra virkemidler som priser utslipp av klimagasser. Departementet har ikke inkludert inntekter fra fiskale avgifter hvor utformingen av avgiften også kan påvirke utslipp av klimagasser, slik som merverdiavgiften, engangsavgiften og flypassasjeravgiften.





Kapittel Post Beskrivelse Inntektsanslag 2024 (mill. kroner)
5508 70 CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen 7 8001
5543 70 CO2-avgiften på mineralske produkter 16 341
5546 70 Avgift på forbrenning av avfall 630
5548 70 Avgift på HFK/PFK 580
5548 71 Avgift på SF6 60
4481 01 Salg av klimakvoter 2 826
1Inntektene fra avgiften inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten.»


Spørsmål 286 fra Finanskomiteen/FRPs fraksjon av 18.10.23:
«Hva er de samlede beløp som er bevilget til tiltak for å redusere klimagassutslipp i statsbudsjettet? Ber om svar fordelt på kapittel og post. Videre bes det om en oversikt over kostnaden pr tiltak pr tonn redusert utslipp av CO2?»

Svar:
«Kapittel 6 Klimaeffekten av framlagt budsjett i klimastatus og -plan gir en vurdering av alle budsjettendringer som kan ha klimaeffekt. Rapporteringen er basert på en metode for å kategorisere postene på statsbudsjettet etter klimaeffekt. Denne metoden for å vurdere klimaeffekt av statsbudsjettet tar ikke for seg samlet bevilgning per kapittel og post, men endring i bevilgning per kapittel og post fra år til år. Det anses ikke som mulig eller hensiktsmessig å gå gjennom en tilsvarende øvelse for total bevilgning per kapittel og post. Posteringene som presenteres i kapittel 6 i klimastatus og -plan inkluderer dermed bevilget tiltak for å redusere klimagassutslipp. Dette er presentert for hvert departement i tabellformat.

En effektiv omstilling og kostnadseffektive utslippskutt krever kombinasjon av ulike virkemidler. Prising av utslipp må være på plass som et vedvarende insentiv til å redusere utslipp og bidra til å bedre konkurranseevnen til løsninger med lave eller ingen utslipp. Støtte til forskning og teknologiutvikling er viktig for å få opp nødvendige nye løsninger for utslippskutt og reguleringer kan være avgjørende for å sikre at slike løsninger faktisk tas i bruk. Varsling av regulering i kombinasjon med støtte i en overgangsperiode kan være særlig virkningsfullt, siden støtte kan framskynde effekten av varslede krav og i tillegg øke aksepten for slike krav. For mange tiltak er det ikke mulig å beregne kostnad per tonn redusert utslipp, f.eks. tiltak der vi støtter forskning og teknologiutvikling, og dermed bidrar til å omstille økonomien.

I klimastatus og -plan presenteres ulike målrettede satsinger innenfor veitrafikk, bygge- og anleggsplasser, industri og sjøfart. Satsingene er kombinasjoner av virkemidler for å oppnå bestemte utslippsreduksjoner. Virkemidler som f.eks. CO2-avgift, styrking eller innføring av engangsavgift, klimakrav i offentlige anskaffelser, ulike typer reguleringer og støtte bidrar sammen til å redusere utslippene i disse satsingene.

I kap. 7 i Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge mot 2030 finnes en oversikt over kostnader av tiltak som er utredet i rapporten, men ikke for alle virkemidler i klimastatus og -plan. Tiltaksanalysen til Miljødirektoratet viser hva som skal til for at tiltakene gjennomføres.»