Hvordan går det med arbeidet knyttet til statsministerens lovnad fra før valget i 2021 om å skjerme bensin- og dieselprisene i distriktene fra økning i CO₂-avgiften, og når kan folk i distriktene forvente at pumpeprisen går ned?

Hvordan går det med arbeidet knyttet til statsministerens lovnad fra før valget i 2021 om å skjerme bensin- og dieselprisene i distriktene fra økning i CO₂-avgiften, og når kan folk i distriktene forvente at pumpeprisen går ned?

Før valget i 2021 lanserte daværende statsministerkandidat, Jonas Gahr Støre, en liste på 40 punkter som Arbeiderpartiet skulle oppfylle i løpet av 100 dager, hvis de vant valget samme høst. Et av punktene på denne listen var at det skulle bli billigere drivstoff i distriktene, sammenlignet med sentrale strøk.
Punkt 21 fra denne planen lyder:

"Øke CO₂-avgiften og samtidig kutte tilsvarende i andre skatter eller avgifter. Vi vil skjerme bensin og diesel i distrikts-Norge for økning."

Det er ingen tvil om at regjeringen har oppfylt første del av dette punktet, CO₂-avgiften er satt betydelig opp de siste årene. Det er imidlertid lite som tyder på at bensin- og dieselprisene i distrikts-Norge har vært skjermet for økningen, slik statsministeren lovte.
I april 2021 gav Støre gjennom TV2 et løfte om at distriktene skal skjermes for enkelte klimatiltak. Støre ble sitert på følgende:

"Derfor skal vi skjerme bensin og diesel, særlig i distriktene, fra økningen i CO₂-avgiften, slik at folk som må bruke bil, ikke straffes for det."

Dette skulle Arbeiderpartiet oppfylle i løpet av 100 dager i regjering. I skrivende stund er det om lag 750 dager siden regjeringen tiltrådte.

Regjeringspartiene har i Hurdalsplattformen varslet at «CO2-avgiften skal gradvis økes til om lag 2000 kroner frem mot 2030.» Vi trapper opp CO2-avgiften slik som varslet i Hurdalsplattformen.

Videre varslet vi i Hurdalsplattformen at vi vil «redusere avgifter som rammer folk flest, som for eksempel (…) drivstoffavgifter, herunder differensiert veibruksavgift» og at vi vil «innrette miljø- og klimaavgifter sosialt rettferdig, og differensiere disse geografisk der det er mulig og hensiktsmessig». Vi har redusert satsene i veibruksavgiften på drivstoff, slik at drivstoffavgiftene har blitt redusert, se tabell 1 og 2. Videre har vi redusert trafikkforsikringsavgiften for konvensjonelle biler. Dette har bidratt til å redusere kostnadene ved bruk og eie av bil i hele landet. For bilister i distriktene har vi i tillegg innført gratis ferjer.

Tabell 1 Avgifter på bensin. Faste 2024-kroner1 per liter
CO2-avgift Veibruks-avgift SUM Endring
siste år2 Endring
siden 2022-Solberg
2022 Solberg 1,96 5,59 7,55
2022 vedtatt 1,96 5,45 7,40 -0,14 -0,14
2023 vedtatt 2,29 4,88 7,17 -0,23 -0,38
2024 forslag 2,72 4,62 7,34 0,17 -0,21
1 Prisjustert med KPI for 2021 og 2022 og anslag på KPI for 2023 og 2024.
2 For 2022 gjelder endringen fra Solberg-regjeringens forslag.

Tabell 2 Avgifter på mineralolje til fremdrift av motorvogn. Faste 2024-kroner1 per liter
CO2-avgift Veibruks-avgift SUM Endring
siste år2 Endring
siden 2022-Solberg
2022 Solberg 2,26 4,02 6,27
2022 vedtatt 2,26 3,87 6,13 -0,14 -0,14
2023 vedtatt 2,63 3,03 5,66 -0,47 -0,61
2024 forslag 3,17 2,71 5,88 0,22 -0,39
1 Prisjustert med KPI for 2021 og 2022 og anslag på KPI for 2023 og 2024.
2 For 2022 gjelder endringen fra Solberg-regjeringens forslag.


Solberg-regjeringen ga Skatteetaten og Statens vegvesen i oppdrag å utrede et nytt system for fastsetting og innkreving av veibruksavgift og bompenger, se omtale Prop. 1 LS (2021-2022) Skatter, avgifter og toll 2022, punkt 9.5.7. Skatteetatens og Statens vegvesens konseptvalgutredning ble ferdigstilt i september 2023, etter å ha vært på offentlig høring.