Skriftlig spørsmål nr. 181 · 2023-2024
Kan det bes om en oversikt over rettsakter som er EØS-relevante på Nærings- og fiskeridepartements område og som venter på å bli tatt inn i EØS-avtalen, inkludert når de ble vedtatt i EU?
Linda Hofstad Helleland (H) stilte spørsmålet til næringsministeren, Jan Christian Vestre, 19. oktober 2023. Svaret kom 31. oktober 2023.
- Fra
- Linda Hofstad Helleland (H)
- Til
- Næringsministeren · Jan Christian Vestre
- Datert
- 19. oktober 2023
- Besvart
- 31. oktober 2023
Spørsmål
Kan det bes om en oversikt over rettsakter som er EØS-relevante på Nærings- og fiskeridepartements område og som venter på å bli tatt inn i EØS-avtalen, inkludert når de ble vedtatt i EU?
Begrunnelse
EU er Norges største handelspartner, og Norge påvirkes i stor grad av det som skjer i unionen. Innlemmelse av rettsakter er sentralt for å ivareta og utvikle Norges relasjon til vår viktigste handelspartner.
Svar
Næringsministeren Jan Christian Vestre, 31. oktober 2023
EØS-avtalen er av avgjørende betydning for norsk næringsliv og verdiskapingen i norsk økonomi. Den gir norsk næringsliv tilgang til et stort marked og bidrar til at våre bedrifter har forutsigbare rammebetingelser og konkurransevilkår i hele EØS-området.
Fordi vi gjennom EØS-avtalen har felles regelverk kan for eksempel vår sjømat passere grensen inn til EU uten å bli kontrollert for mattrygghet. Norske bedrifter og norske forskningsmiljøer får også mulighet til å ta del i den industrielle delen av det grønne skiftet. EØS-avtalen åpner for deltakelse i EUs programmer som retter seg mot blant annet bedrifter, forskning og innovasjon, forbrukere, utdanning, romvirksomhet, digitalisering og helse. I sum bidrar dette til norske bedrifters konkurranseevne.
Regjeringen fører en aktiv Europapolitikk hvor vi følger opp våre forpliktelser under EØS-avtalen samtidig som vi utvikler samarbeidet med EU på nye områder, som utvikling av strategiske industrielle partnerskap med EU og utvalgte EU-land.
For å besvare spørsmålet om rettsakter som er EØS-relevante på Nærings- og fiskeridepartements område har jeg også innhentet informasjon fra fiskeri- og havministeren.
På Nærings- og fiskeridepartementets område er det identifisert 37 antatt EØS-relevante rettsakter vedtatt fra april 2009 til og med juni 2023, som av ulike årsaker foreløpig ikke har blitt inkorporert i EØS-avtalen. 26 av disse rettsaktene ble vedtatt i 2021 eller tidligere. Fra norsk side ligger til rette for at 17 av disse kan inkorporeres innen utgangen av året.
De 37 rettsaktene fordeler seg på følgende måte:
• Maritim politikk og kystutvikling - 23 rettsakter, hvorav 16 knytter seg til skipsinspeksjon
• Konkurransepolitikk, statsstøtte og offentlige anskaffelser - åtte rettsakter, hvorav to gjelder offentlig støtte, en gjelder offentlige anskaffelser og fem gjelder konkurranseområdet
• Selskapsrett og standardisering - tre rettsakter som gjelder hhv. grenseoverskridende omdannelser, fusjoner og fisjoner, kjønnssammensetning i selskapers styre og endring av standardiseringsforordningen
• Fritt varebytte – tre rettsakter vedrørende markedstilsyn og produktsamsvar
Rettsaktene, med vedtakelses- og ikrafttredelsesdato fremgår av vedlegg 1.
I tillegg er det på matområdet tett samarbeid om EØS-arbeidet mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks og matdepartementet og Mattilsynet. NFD står som medansvarlig på 57 rettsakter pr. utgangen av september 2023, se vedlegg 2. Av disse er det 12 som er fra 2021 eller tidligere, mens 45 er nye rettsakter fra 2022/2023.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Linda Hofstad Helleland →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.