Er det villet politikk å begrense tilskudd til friskolene i så stor grad at det nærmest blir umulig å drive en forsvarlig skole?

Er det villet politikk å begrense tilskudd til friskolene i så stor grad at det nærmest blir umulig å drive en forsvarlig skole?

Konsekvensen av regjeringens forslag til endringer i finansieringssystemet for privatskoler er at friskoler med elever i 1. til 10. klasse får redusert tilskuddet årlig med kr. 5 millioner, tilsvarende mellom 5 og 6 årsverk. Det vil føre til betydelig svekket mulighet til en forsvarlig og god undervisning, og med stor sannsynlighet også nedleggelse av hele, eller deler av skoler.

Regjeringen ønsker supplementer til den offentlige skolen, og vil legge til rette for at det kan opprettes og drives private skoler. Samtidig skal finansieringen av offentlige og private skoler være rettferdig, og det er gjennomsnittlige driftsutgifter per elev i den offentlige skolen som ligger til grunn for tilskuddet. Regjeringens forslag om å endre beregningspraksisen for private kombinerte barne- og ungdomskoler er en nødvendig opprydning for at enkelte privatskoler ikke skal få langt mer i tilskudd enn det som er intensjonen bak tilskuddsmodellen. Det å fortsette dagens praksis vil bety at enkelte privatskoler betydelig høyere tilskudd enn andre privatskoler med samme elevtall.
Private skoler som er kombinerte barne- og ungdomsskoler, har over tid fått beregnet mer tilskudd enn det finansieringsmodellen skulle tilsi. Privatskoler blir kompensert for smådriftsulemper gjennom tilskuddet, men kombinerte barne- og ungdomsskoler har blitt kompensert for smådriftsulemper to ganger.. Etter departementets vurdering, er ikke praksisen i tråd med intensjonen til finansieringsmodellen.
Målet med tilskuddsmodellen er at tilskuddet til privatskoler skal speile utgiftene i den offentlige skolen på en best mulig måte. Private skoler godkjent etter privatskoleloven får et statstilskudd som skal tilsvare 85 pst. av gjennomsnittlige utgifter per elev i den offentlige skolen. De resterende 15 pst. av tilskuddsgrunnlaget kan skolene ta i skolepenger. Dette prinsippet har det vært bred politisk enighet om over lang tid.
Med regjeringens forslag fortsetter private grunnskoler å få 85 pst. av et tilskuddsgrunnlag per elev, og skolene blir kompensert godt for smådriftsulemper. Etter endringene vil de fleste private grunnskoler fremdeles få et tilskudd per elev som er høyere enn opplæringsutgiftene til vertskommunen som skolen ligger i.
Departementets gjennomgang tyder på at økonomien til private grunnskoler i hovedsak god. Mange privatskoler tar ingen eller svært lave skolepenger. Regjeringen foreslår en overgangsordning på fem år for at endringene ikke skal bli for brå og skolene skal få tid til å tilpasse seg ved å redusere utgiftene eller øke inntektene fra skolepenger.