Hvor mye merinntekter har staten fra høyere kraftpriser gjennom prissmitten fra EUs kvotesystem, og hvor stor kostnad er det for staten å opprettholde CO₂-kompensasjonsordningen?

Hvor mye merinntekter har staten fra høyere kraftpriser gjennom prissmitten fra EUs kvotesystem, og hvor stor kostnad er det for staten å opprettholde CO₂-kompensasjonsordningen?

Kraftkrevende industri i Norge som er utsatt for såkalt karbonlekkasje, kan få økonomisk kompensasjon gjennom CO₂-kompensasjonsordningen. Denne ordningen er etablert fordi norske kraftpriser påvirkes av europeiske kraftpriser, da den europeiske kraften i stor grad produseres i kull- eller gasskraftverk, og har utslipp av CO₂ og blir dyrere da produsenten må kjøpe kvoter for sine utslipp av CO₂.
Norge har en betydelig prosessindustri på grunn av vår rene vannkraft, og har benyttet ordningen med CO₂-kompensasjon for å sikre industrien konkurranseevne og hindre at industribedrifter heller legger sin produksjon til land uten eller med en dårligere klimapolitikk.
I forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen å nesten doble kvoteprisgulvet i ordningen fra 200 kr til 375 kroner pr. tonn. Kuttet skal gjelde fra 1. jan. 2023 og vil dermed også ha tilbakevirkende kraft, samtidig er kvoteprisen og prissmitten fra europeiske kraftpriser større enn noen gang.

EUs klimakvotesystem fører til økt strømpris i Europa. Grunnen til dette er at CO₂-prisen reflektert i prisen på klimakvoter blir et kostnadselement for kraftproduksjon med utslipp, som ofte setter prisen på strøm i markedene rundt oss.
Klima- og miljødepartementet har ikke gjort egne vurderinger av hvordan CO₂-påslaget i kraftprisen påvirker statens inntekter fra salg av elektrisk kraft. I sin rapport «Offentlig sektors inntekter fra CO₂-kvotemarkedet» har Oslo Economics forsøkt å estimere dette og kommer til at det offentliges inntekter vil være om lag 593 milliarder kroner over perioden 2021-2030. Departementet ser ikke bort fra at tallet kan være korrekt, men størrelsen på disse inntektene vil avhenge av hvilke forutsetninger som legges til grunn og departementet kan ikke gå god for dette regnestykket. Det er imidlertid sentralt å påpeke at inntektene fra kraftproduksjon tilfaller eieren. I Norge er dette i stor grad offentlig sektor. Kommuner, fylkeskommuner og staten eier samlet sett om lag 90 prosent av produksjonskapasiteten i landet. Staten eier gjennom Statkraft SF om lag 35 prosent av produksjonskapasiteten. Inntektene fra salg av elektrisk kraft er midler som må prioriteres til ulike viktige formål og samfunnsoppgaver i de årlige budsjettene.
Statens utgifter forbundet med CO2-kompensasjonsordningen er estimert å være om lag 6,4 milliarder kroner for støtteår 2023 (som utbetales i 2024-budsjettet) og 8,7 milliarder kroner for støtteår 2024 (som utbetales i 2025-budsjettet). Estimatene inkluderer et kvoteprisgulv på 375 kroner. Kostnadsestimatet for støtteår 2024 er usikkert, ettersom vi ikke kjenner relevant kvotepris for støtteår 2024 før 2023 er omme. I kostnadsestimatet har vi lagt til grunn en kvotepris på NOK 1026, som var kvoteprisen av 25. mai 2023. Over perioden 2021-2030 er ordningen estimert å koste 74 milliarder kroner, inkludert et kvoteprisgulv på 375 kroner. Estimatet er svært usikkert, og sterkt avhengig av fremtidige kvotepriser. Potensiell ny støtteberettiget produksjon, slik som produksjon av hydrogen, kan bidra med å øke kostnadene til ordningen vesentlig utover dette.
EUs klimakvoteregelverk anbefaler at de statlige utbetalingene til CO2-kompensasjon begrenses til 25 prosent av statens inntekter fra auksjonering av klimakvoter. I den grad en stat bruker mer enn 25 prosent av auksjonsinntektene til CO2-kompensasjon må dette begrunnes særskilt i den årlige rapporteringen under ordningen. Historisk har bevilgningene til CO2-kompensasjon i snitt utgjort om lag 200 prosent av statens inntekter fra auksjonering av klimakvoter, se følgende tabell.
Støtteår
2018
2019
2020
2021
2022
CO2-kompensasjon (kr)
544 mill.
1 434,6 mill.
2 526 mill.
3 549 mill.
4 540 mill.
Auksjons-inntekter (kr)
425,4 mill.
671 mill.
1 087 mill.
1 802 mill.
2 215,7 mill.
Kompensasjon som andel av inntekter (pst.)
128 %
214 %
232 %
197 %
205 %
Det er usikkerhet knyttet til hvordan kvoteprisen vil utvikle seg fremover mot 2030. Generelt vil auksjonsvolumet og dermed statens auksjonsinntekter reduseres over tid som følge av samlet antall kvoter i EUs kvotesystem nedjusteres hvert år. Alt annet likt vil dette medføre at en større og større andel av auksjonsinntektene vil gå til CO2-kompensasjon.