Siden SIRUS ble innlemmet i FHI, har samfunnsvitenskapelig rusmiddelforskning gått gjennom omorganisering, budsjettkutt og nedbemanning. I omorganiseringen skal nå flere gjenværende forskere på …

Siden SIRUS ble innlemmet i FHI, har samfunnsvitenskapelig rusmiddelforskning gått gjennom omorganisering, budsjettkutt og nedbemanning. I omorganiseringen skal nå flere gjenværende forskere på rusfeltet flyttes til Helsedirektoratet fra FHI, mot faglige råd fra FHI, fagforeninger og interessegrupper. Antall faktiske årsverk vil være redusert fra 35 i 2015 til 8 i 2024.
Mener regjeringen det er forsvarlig å svekke forskningsmiljøet, og vil regjeringen sørge for å styrke forskningen på feltet gjennom sin varslede rusreform?

Som der framgår av Prop. 118 S (2022 –2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023, har Helse- og omsorgsdepartementet foretatt en gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen og vurdert behovet for justeringer i dagens organisering med sikte på effektiv ressursbruk, avklarte roller og ansvar mellom etatene, samt effektiv og samordnet etatsstyring fra departementets side. Det har også vært ønskelig med justeringer som bedre henger sammen med regjeringens målsettinger i helsepolitikken. Som en konsekvens av dette, vil departementet gjennomføre organisatoriske endringer i forvaltningen med sikte på virkning fra 1. januar 2024. Endringene samler fagmiljøer for bedre utnyttelse av ressurser og fagkompetanse og gir et skarpere organisatorisk skille mellom helseforvaltningens kjerneoppgaver – myndighetsutøvelse, tilsyn og kunnskapsproduksjon. Formålet med omorganiseringen er ikke å redusere den samlede ressursbruken, men å oppnå gevinster i form av blant annet:

– bedre støtte til kommunene
– bedre utnyttelse av helsedata
– tettere kobling mellom digitaliseringsarbeidet og tjenesteutviklingen
– større synergier mellom det brede folkehelsearbeidet og arbeidet i helse- og
omsorgstjenestene.

Endringen innebærer at Helsedirektoratet rendyrkes som en utvidet og mer helhetlig myndighetsetat med «følge-med funksjoner» og rådgivningsfunksjoner innen hele helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet. Tiltaket innebærer en samling av myndighetsfunksjoner, gjennomføringsfunksjoner og ansvar for registeranalyser og statistikk innen helse- og omsorgstjeneste- og det brede folkehelsefeltet i Helsedirektoratet. Dette betyr blant annet at deler av folkehelsefeltet flyttes fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet. Folkehelseinstituttet rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning, slik at forskning fortsatt vil være en viktig og vesentlig del av samfunnsoppdraget til instituttet – herunder også rusforskning.
Jeg mener at et godt kunnskapsgrunnlag og forskning er viktig for å sikre en god ruspolitikk. Når det gjelder spørsmålet en eventuell økt satsing på og styrking av forskning på rusmiddelfeltet, vil det i tilfelle først bli varslet i den kommende forebyggings- og behandlingsreformen.