Kan statsråden fremlegge begrunnelsen for Oslo politidistrikts sin innstilling til Oslo statsadvokatembeter om påtaleunnlatelse for de 28 demonstrantene som er siktet for ikke å etterkomme politiets …

Kan statsråden fremlegge begrunnelsen for Oslo politidistrikts sin innstilling til Oslo statsadvokatembeter om påtaleunnlatelse for de 28 demonstrantene som er siktet for ikke å etterkomme politiets pålegg i forbindelse med demonstrasjonene mot regjeringens håndtering av Høyesteretts dom i Fosen-saken?

Det vises til VGs nettsak av 11.10.23 om Oslo politidistrikts forslag til påtaleunnlatelse for 28 demonstranter som er siktet for ikke å etterkomme politiets pålegg om å flytte seg, i forbindelse med demonstrasjonene mot regjeringens håndtering av Høyesteretts dom i Fosen-saken. Det vises særlig til følgende deler av nettsaken:

«Saken ble oversendt til Oslo statsadvokatembeter 8. juni, med forslag om påtaleunnlatelse. Den ble sendt tilbake til politiet i 31. august, hvor statsadvokaten etterlyste en klarere begrunnelse for politiets konklusjon. Det fikk statsadvokaten fra politiet 10. september – og saken ligger nå hos dem til endelig behandling.»

Spørsmålsstiller er godt kjent med maktfordelingsprinsippet og den offentlige påtalemyndighets uavhengighet. Det bes derfor om at det i besvarelsen av spørsmålet avgrenses mot en generell gjennomgang av dette. Det som etterspørres er om justis- og beredskapsministeren kan innhente begrunnelsen for påtalemyndigheten i politiet sin innstilling til Oslo statsadvokatembeter, om reaksjon ved påtaleunnlatelse i de nevnte sakene.
Den aktuelle demonstrasjonen var innrettet for å lamme departementenes virksomhet. Det er derfor av interesse for Stortinget å se vurderingen som ligger til grunn for at dette skal møtes med en reaksjon i form av påtaleunnlatelse. Dette slik at eventuelle svakheter i lovverket kan korrigeres av Stortinget, slik at det sikres et lovverk som gir adekvate straffereaksjoner i saker der sentrale myndigheter forsøkes hindret fra sitt virke og politiets pålegg om at obstruksjonsforsøket skal opphøre ikke etterkommes.

Representanten stiller spørsmål om begrunnelsen for en konkret innstilling i ikke-påtaleavgjort straffesak. Som representanten er klar over, kan jeg som justis- og beredskapsminister ikke kommentere eller gå inn i konkrete straffesaker, ei heller ved å be påtalemyndigheten om å redegjøre for begrunnelser i enkeltsaker.
Påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69 innebærer en skyldkonstatering, og innebærer at påtalemyndigheten, når særlige grunner tilsier det, kan unnlate å påtale den straffbare handlingen selv om straffeskyld anses bevist. Riksadvokatens rundskriv 2250/89 gir nærmere saksbehandlingsregler.