Mener departementet at CITES-forskriften utelukker omplassering av liste B-arter, og bare tillater dette for liste A-arter, selv om CITES-konvensjonen ikke skiller mellom liste A- og B-arter i …

Mener departementet at CITES-forskriften utelukker omplassering av liste B-arter, og bare tillater dette for liste A-arter, selv om CITES-konvensjonen ikke skiller mellom liste A- og B-arter i forhold til at andre løsninger enn avliving skal vurderes, og vil departementet eventuelt åpne for at servalen Nino kan få fortsette å leve i en norsk dyrehage, som et alternativ til omplassering til et redningssenter i Sør-Afrika og i hvert fall som et alternativ til avliving?

CITES-konvensjonen oppfordrer til å vurdere omplassering av konfiskerte dyr som er ofre for ulovlig handel, men Miljødirektoratet har avslått omplassering av servalen Nino til et redningssenter med begrunnelse i at det ville være brudd på CITES-regelverket. Organisasjonen NOAH har søkt om å få omplassere servalen til et redningssenter i Sør-Afrika. De fikk avslag på dette, med henvisning til CITES-forskriften § 5 annet ledd (ulovlig ervervede dyr kan ikke tillates å eksporteres). I avslaget står det videre: «Forskriften § 29 tredje ledd sier at før avliving av inndratte eksemplarer på CITES liste A, skal Miljødirektoratet vurdere muligheten for omplassering av eksemplaret eller retur til utførselsstaten. Dette er begrunnet i at liste A omfatter svært utrydningstruede arter, hvor ulovlig innførte individ ved retur kan bidra til å styrke artens mulighet for overlevelse. Det gjelder ingen tilsvarende regel for liste B-eksemplarer.» I artikkel VIII fjerde ledd bokstav b i CITES-konvensjonen står det at dyr kan overtas av “rescue centre or such other place as the Management Authority deems appropriate”. Kontraherende parter til CITES-konvensjonen har utarbeidet detaljerte retningslinjer for håndtering av inndratte levende dyr. I Resolusjon Conf. 17.8 (Rev. CoP19) gis det retningslinjer hvordan man i praksis tar avgjørelser i situasjoner som den vi står overfor med servalen Niño. Det kommer tydelig fram at avliving bør være siste utvei og at andre alternativer må vurderes før avliving. I lys av denne Resolusjonen kan man hevde at norske myndigheter unnlater å implementere CITES-konvensjonen på en lojal måte dersom de unnlater å vurdere andre alternativer enn avliving også for arter om står på liste B i CITES-forskriften. Det virker urimelig at ikke servalen skal kunne få et godt liv, fordi man i Norge velger å anvende CITES-regelverket snevrere enn konvensjonen legger opp til. Dersom myndighetene tar en beslutning om at dyret skal omplasseres i utlandet, åpner konvensjonen opp for mulighet til å gi tillatelse til eksport. Det viktigste i denne saken burde være at servalen får et godt liv, og ikke blir avlivet fordi eieren har gjort en feil. Miljødirektoratet bør også selv kunne ta initiativ til at servalen, som et alternativ til avliving, kan få leve i en dyrehage.

Overutnyttelse og ukontrollert handel med truede arter av vill flora og fauna anses som en viktig årsak til at arter og bestander reduseres eller forsvinner. Den internasjonale handelen med ville dyr og planter som står i fare for å bli utryddet, reguleres i dag gjennom den internasjonale CITES-konvensjonen (Convention on International Trade in Endangered Species). CITES skal sikre en bærekraftig utnyttelse av truede ville dyre- og plantearter som er utsatt for internasjonal handel, og forhindre at bestandene reduseres kraftig eller forsvinner helt. I Norge er konvensjonen gjennomført ved forskrift 15. juni 2018 nr. 889 om innførsel, utførsel, besittelse mv. av truede arter av vill fauna og flora (CITES-forskriften). For arter som er beskyttet av forskriften, er utførsel og gjenutførsel i utgangspunktet bare tillatt ved fremleggelse av CITES-utførsels- eller gjenutførselstillatelse utstedt av Miljødirektoratet.
Klage over avslag på gjenutførselstillatelse av servalen Niño til Sør-Afrika ble oversendt til Klima- og miljødepartementet den 20. september og er nå til behandling i departementet. I behandlingen av klagesaken vil departementet måtte ta stilling til blant annet de spørsmålene representanten stiller, om hvorvidt CITES-forskriften utelukker omplassering av liste B-arter, forholdet til CITES-konvensjonen og alternative tilnærminger til håndtering av servalen i denne saken. Å konkludere på disse spørsmålene nå vil derfor bli å forskuttere behandlingen av klagesaken. Derfor kan jeg ikke uttale meg om dem på nåværende tidspunkt.