Mener statsråden det er nivået på antallet innvandrere Sverige har tatt imot eller nivået på de svenske integreringstiltakene for innvandrere, som gjør at kriminalitetssituasjonen i Norge og Sverige er ulik som en direkte konsekvens av forskjellen i innvandringspolitikk mellom de to landene?

Mener statsråden det er nivået på antallet innvandrere Sverige har tatt imot eller nivået på de svenske integreringstiltakene for innvandrere, som gjør at kriminalitetssituasjonen i Norge og Sverige er ulik som en direkte konsekvens av forskjellen i innvandringspolitikk mellom de to landene?

Det vises til mitt skriftlige spørsmål nr. 3278 (2022-2023) av 28.09.23, og til statsrådens besvarelse av spørsmålet den 06.10.23. Bakgrunnen for spørsmålet var statsrådens uttalelse til VG-TV den 27.09.23, hvor statsråden under sitt besøk i Sverige ble spurt om hun var bekymret for at den pågående voldsbølgen i Sverige skal spre seg over grensen til Norge. Til dette svarte statsråden:

«Norsk politi gjør en viktig innsats og Sverige har hatt en helt annen innvandringspolitikk enn Norge som gjør at situasjonen er litt ulik».

Det ble derfor i spørsmål nr. 3278 spurt om hvordan uttalelsen skulle oppfattes med hensyn til årsakssammenhengen mellom innvandring og innvandringspolitikk på den ene siden, og gjengrelatert voldskriminalitet på den andre siden. Statsrådens besvarelse oppfattes mer som en generell redegjørelse over sammenhenger i skjæringspunktet mellom innvandring og kriminalitet, heller enn et konkret svar på hvordan statsrådens uttalelser til VG-TV skal forstås. En vesentlig del av besvarelsen dreier seg om integreringstiltak, og det pekes i svaret også på arbeids- og inkluderingsministeren som ansvarlig for deler av integreringsarbeidet. Det søkes derfor nå avklart om statsråden mener det er nivået på antallet innvandrere Sverige har tatt imot eller nivået på de svenske integreringstiltakene for innvandrere, som medfører at kriminalitetssituasjonen i Norge og Sverige er ulik som en direkte konsekvens av forskjellen i innvandringspolitikk mellom de to landene.

Jeg har ikke grunnlag for å mene noe om hva som er de viktigste bakenforliggende årsaker til kriminaliteten i Sverige. Dette gjelder også i hvilken grad deres innvandringspolitikk eller integreringspolitikk er en årsaksfaktor. Som jeg påpeker i mitt svar av 6. oktober på spørsmål nr. 3278, er dette et nasjonalt anliggende og tilligger svenske myndigheter å håndtere.
Når det gjelder den norske regjeringens innvandrings- og integreringspolitikk, så viser jeg til mitt svar på spørsmål 3278.