Hvor lang saksbehandlingstid er det hos NVE i dag for behandling av søknader for solkraftkraftverk, og kan søkere forvente at det kommer tiltak for at den vil bli redusert fremover?

Hvor lang saksbehandlingstid er det hos NVE i dag for behandling av søknader for solkraftkraftverk, og kan søkere forvente at det kommer tiltak for at den vil bli redusert fremover?

Europower kunne forrige uke fortelle om en økende mengde prosjekter som søker NVE om etablering av nye solkraftverk og dermed også en økende saksbehandlingstid. NVE har tidligere antydet en saksbehandlingstid på seks måneder, men at dette estimatet holder ikke lenger. Så langt i år er det kun gitt en solkraftkonsesjon.

NVE opplever en økende pågang når det gjelder utbyggingsprosjekter for bakkemontert solkraft. Dette er saker som alle involverte, inkludert utbyggerne, har begrenset erfaring med i Norge. Det er derfor krevende å fastslå en forventet saksbehandlingstid da hver sak vil variere i kompleksitet. NVE anslår et grovt estimat for saksbehandlingstid for mindre solkraftprosjekter uten store miljøpåvirkninger eller tekniske begrensninger på ca. 6 måneder, og på 1-2 år for større prosjekter.
Utvikling av solkraftverk i Norge er i en tidlig fase. NVE forventer at økende erfaring og kompetanse hos NVE og i bransjen vil bidra til å redusere saksbehandlingstiden i fremover. I tillegg er spørsmålet om kapasitet i nettet en viktig faktor for tempoet i utviklingen av solkraft i Norge.
I dag er det spenningsnivået på det elektriske anlegget som avgjør om bakkemontert solkraft er konsesjonspliktig. Det fører til at anlegg med like fysiske dimensjoner og samme miljøvirkninger ikke nødvendigvis blir behandlet likt. Dette er uforutsigbart, og regjeringen har startet arbeidet med å klargjøre grensen for konsesjonsplikt for solkraft. En effektgrense på 1 MWp (megawatt peak) kan være naturlig, men det skal også vurderes om grensen kan settes høyere, eller om det er andre tiltak som kan gi raskere utbygging av solkraft.
Konsesjonspliktige bakkemonterte solkraftverk har mange trekk til felles med vindkraftanlegg når det gjelder arealbruk. Det skal derfor vurderes om også konsesjonspliktige bakkemonterte solkraftverk bør underlegges det samme regelverket som nå gjelder for vindkraft, med behandling etter plan- og bygningsloven.
Vindkraftverk på land er i dag konsesjonspliktig dersom anlegget har mer enn fem turbiner eller har en installert effekt på over 1 MW. Regjeringen vil legge fram en lovendring som åpner for å vurdere om mindre energianlegg for solkraft og vindkraft på industri- og næringsområder, som i dag er konsesjonspliktige, kan få fritak fra konsesjonsplikt. I en slik ordning vil NVE kunne vurdere om det er spesielle omsyn som tilsier at anlegget likevel bør konsesjonsbehandles, eller om søknaden kan behandles av kommunen etter plan- og bygningsloven.
Med disse grepene kan vi få lokal energiproduksjon raskere på plass, samtidig som vi vil kunne frigjøre ressurser hos NVE til bruk på større og mer krevende saker. En slik endring vil gi kommunene økt myndighet og bedre mulighet til å se forbruk og produksjon i sammenheng ved regulering av nye nærings- og industriområder.
Departementet har bedt NVE om å vurdere ovennevnte tiltak og om å utarbeide utkast til nødvendige lov- og forskriftsendringer. Departementet vil fremme eventuelle forslag til lovendringer for Stortinget.
Regjeringen har for øvrig allerede i statsbudsjettet økt bevilgningen til energimyndighetene med 140 millioner kroner for å blant annet styrke saksbehandlingskapasiteten. Dette vil også bidra til å ta unna eventuell kø, og øke tempoet i konsesjonsbehandlingen av bakkemontert solkraft. Departementet og NVE gjør et kontinuerlig arbeid med å forbedre og effektivisere saksbehandling. Dette gjelder også konsesjonsbehandling av solkraft.