Statsråden mottok nylig det etterlengtede Havbruksutvalgets utredning. I næringen har det blitt uttrykt en bekymring over at prosessen knyttet til utvalgets behandling i departementet kan utsette …

Statsråden mottok nylig det etterlengtede Havbruksutvalgets utredning. I næringen har det blitt uttrykt en bekymring over at prosessen knyttet til utvalgets behandling i departementet kan utsette annen behandling av allerede mottatte eller nye søknader fra havbruksnæringen.
Kan statsråden bekrefte at forvaltningen skal behandle saker med vanlig fremdrift i saksbehandlingen, og at forvaltningen til enhver tid skal forholde seg til gjeldende regelverk på akvakulturområdet frem til et ev. nytt eller oppdatert regelverk trer i kraft?

Havbruksutvalget har nylig avlevert sin NOU 2023: 23, med en rekke forslag til hvordan utvalget mener fremtidens rammebetingelser for havbruksnæringen bør innrettes. Fremover vil det legges opp en prosess for oppfølging av rapporten – først en høring frem til 2. januar 2024. Av og til kan det oppstå usikkerhet på ulike nivå i forvaltningen om hvordan forvaltningen skal forholde seg til ulike former for utredninger og forslag til endring av rammevilkår. En slik usikkerhet kan i verste fall føre til at forvaltningen gjør feil når det gjelder jussen for eksempel ved at det i for stor grad sees hen til utvalgsforslag når dagens regelverk skal anvendes, eller at usikkerheten fører til at saksbehandlingen går saktere enn normalt eller stopper helt opp. En effektiv måte å hindre slike uheldige utslag i forvaltningen når det jobbes med et viktig arbeid for å legge til rette for fremtidens rammevilkår er klar og tydelig kommunikasjon fra ansvarlig statsråd. Forvaltningsloven gir anvisning på at saker skal behandles av forvaltningen uten ugrunnet opphold, og de skal behandles etter det til enhver tid gjeldende regelverk.
Havbruksnæringen er blant de aller viktigste næringene for Fastlands-Norge, og Norges nest viktigste eksportnæring målt i verdi. Det er svært viktig for næringen at man har en forvaltning som legger til rette for vekst og utvikling, slik at flere lokalsamfunn får glede av ringvirkninger næringen gir, og flere forbrukere i verden får mulighet til å kjøpe sunn og bærekraftig norsk sjømat. Næringen har de siste årene stått overfor stor politisk usikkerhet, og det er derfor nå behov for å sikre forutsigbarhet og fremdrift for aktørene.

Det er behov for en grunnleggende gjennomgang av tillatelsessystemet i akvakulturnæringen. Det mente forrige regjering, og vår regjering deler dette synet. Regjeringen videreførte derfor havbruksutvalget for å vurdere hvordan tillatelsessystemet for akvakultur bør innrettes for fremtiden. Et viktig element i utvalgets mandat var å vurdere utforming av et helhetlig tillatelsessystem som ivaretar hensynet til en bærekraftig utvikling av akvakulturnæringen, og som legger til rette for størst mulig verdiskapning for samfunnet. Organisasjonene i havbruksnæringen uttrykker også at de ønsker at utforming av et helhetlig tillatelsessystem også medfører forenkling.
Utvalget har vurdert et krevende sakskompleks som har stor betydning for en av Norges største eksportnæringer. Det er med andre ord et viktig arbeid som nå er gjort og utredningen gir et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med å vurdere innretningen på fremtidens tillatelsessystem. Rapporten er derfor sendt på høring med høringsfrist den 2. januar 2024.
I likhet med andre prosesser vil oppfølgingen av utvalgets utredning i NOU 2023: 23 kreve ressurser i departementet. Jeg finner imidlertid grunn til å minne om at regelverksutvikling er en del av det daglige virket til et departement. Jeg må også få understreke at forvaltningen, som alltid, skal forholde seg til det til enhver tid gjeldende regelverk ved behandling av enkeltsaker. Mottagelsen og høringen av en NOU endrer ikke dette.