Viser til regjeringens endringer i veinormalene. Ber om en oversikt over alle store prosjekter i NTP 2022-2033 med ÅDT og ev. konsekvenser av ny veinormal for det enkelte prosjekt?

Viser til regjeringens endringer i veinormalene. Ber om en oversikt over alle store prosjekter i NTP 2022-2033 med ÅDT og ev. konsekvenser av ny veinormal for det enkelte prosjekt?

Til spørsmålet om årsdøgntrafikk (ÅDT) på store prosjekter i Nasjonal transportplan 2022-2033 vil jeg vise til tabellen nedenfor:

Statens vegvesen


Fylke Prosjekt ÅDT
Viken E134 Oslofjordforbindelsen 21 000
Viken, Vestfold og Telemark E134 Saggrenda-Elgsjø 10 300
Vestland E16 Arna-Stanghelle 11 000
Viken E18 Retvedt-Vinterbro 24 000

Vestland E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast) 13 000
Møre og Romsdal E39 Ålesund-Molde 6 700-18 100
Viken E134 Dagslett-E18 31 700
Viken Rv 22 Glommakryssing 27 000
Rogaland E39 Ålgård-Hove 13 500-33 500
Troms og Finnmark E8 Flyplasstunnelen 12 000
Vestfold og Telemark Rv 36 Skjelsvik-Skyggestein 22 000-29 000
Viken Rv 19 Moss 13 900-35 400
Vestland E39 Vågsbotn-Klauvaneset 27 000



Nye Veier

Fylke Prosjekt ÅDT
Agder E18 Ytre ring 26 000 - 27 000
Rogaland E39 Moi-Ålgård 10 000 – 13 000
Viken E16 Kløfta-Kongsvinger 12 000 – 21 000
Innlandet E6 Otta-Dombås 8 000 – 12 000
Trøndelag E6 Åsen-Steinkjer 11 000 – 21 000
Agder, Rogaland E39 Røyskår-Moi 11 000 – 12 000
Agder E18 Grimstad-Arendal 17 000 – 31 000
Vestfold og Telemark, Agder E18 Tvedestrand-Bamble 14 000 – 15 000
Trøndelag E6 Ulsberg-Melhus-Nedgård 8 300 – 17 200
Innlandet E6 Moelv-Øyer 10 600 – 25 300
Innlandet E6 Øyer-Otta 10 500 – 13 700
Innlandet, Møre og Romsdal E16 Dombås-Vestnes 3 700 – 4 100
Innlandet Rv 25 Hamar-Løten 13 700 – 24 400
Nordland E6 Sørelva-Borkamo 1 600
Innlandet Rv 4 Gjøvik-Moelv 17 800 – 27 500
Troms og Finnmark E6 Nordkjosbotn-Hatteng 2 900
Troms og Finnmark E6 Olderdalen-Langslett 1 700
Vestland Rv 13 Skare-Sogndal 2 000 – 4 000


I ÅDT-tallene i tabellen ovenfor er det i Statens vegvesen og Nye Veiers beregninger lagt til grunn forventet trafikk i 2050 eller 20 år etter veiåpning. Det gjøres også oppmerksom på at de ulike prosjektene varierer i modenhetsgrad og hvor langt de er kommet i utredning- og planfasen. Dette kan ha betydning for usikkerhet i anslagene.


Når det gjelder konsekvenser for de enkelte prosjektene vil det være Statens vegvesen og Nye Veier som gjør de faglige vurderingene av standard og dimensjonering i utrednings- eller planleggingsfasen av prosjektet, innenfor de rammene veinormalene gir. Noe av formålet med endringen i veinormalene er å gi økt fleksibilitet til utforming av standard og dimensjonering i de enkelte prosjektene, slik at det ikke bare er ÅDT-tallet i seg selv som er avgjørende for utformingen.


Jeg vil for øvrig vise til omtalen av konsekvenser av endringer i veinormalene for Statens vegvesens og Nye Veiers porteføljer i Prop. 1 S (2022-2023) ss. 106-107.