Ser statsråden at et eventuelt bortfall av muligheten for innleid arbeidskraft til arrangement vil kunne innebære at mange arbeidstakere ansettes fast i event- og arrangementsbransjen, men da bare i svært små stillingsbrøker?

Ser statsråden at et eventuelt bortfall av muligheten for innleid arbeidskraft til arrangement vil kunne innebære at mange arbeidstakere ansettes fast i event- og arrangementsbransjen, men da bare i svært små stillingsbrøker?

Regjeringen foreslår i forbindelse med lov- og forskriftsregulering av innleie til arrangement et unntak som gjør at det kun er rigg og sceneteknisk arbeid som man kan benytte innleid arbeidskraft til. Samtidig har bransjen også et stort, men svært kortvarig og sporadisk, arbeidskraftsbehov i gjennomføringsfasen av arrangement når det gjelder andre funksjoner som tilberedning og servering av mat, billetthåndtering, garderobe, sikkerhet m.m. I løpet av et år vil dette arbeidskraftsbehovet imidlertid innebære en stillingsbrøk på bare noen prosent for flere av de større arrangørene. Alternativet er at denne arbeidskraften er ansatt fast i bemanningsbyrå som sikrer en jevn mengde oppdrag på ulike arrangementer gjennom året.

Regjeringen vil at arbeidslivspolitikken skal bygge opp under topartsforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Et arbeidsliv der faste og direkte ansettelser er den klare hovedregelen gagner både arbeidstakerne, virksomhetene og samfunnet for øvrig. Jeg viser til målsetningen for lovendringene i innleieregelverket, slik de er fremstilt i Prop. 131 L (2021-2022).
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i høringsnotat av 30. juni 2023 lagt frem forslag til lov- og forskriftsregulering av innleie fra bemanningsforetak til arrangement. Her foreslås det blant annet å forskriftsfeste en snever unntaksregel for «innleie av arbeidstakere til rigg- og sceneteknisk arbeid til kortvarig og enkeltstående arrangement». Som begrunnelse for avgrensningen vises det i høringsnotatet blant annet til innspill fra arrangørene om at det kortvarige arbeidskraftsbehovet medfører at det ikke er grunnlag for å ansette arbeidstakerne som leies inn fast, annet enn i svært små stillingsprosenter. Når det gjelder virksomheter som jevnlig gjennomfører arrangementer, slik som for eksempel konserthus, antar departementet at situasjonen kan være en annen. Her vil det trolig være mulig å øke grunnbemanningen noe. I høringsnotatet vises det også til at loven åpner for flere andre fleksibilitetsmekanismer som kan benyttes av arbeidsgivere som har et midlertidig arbeidskraftbehov.
Høringsfristen i denne saken utløp 15. september. Departementet er i gang med å gjennomgå mottatte høringsinnspill, og vil deretter ta stilling til hvordan forslagene skal følges opp videre.