Hvorfor stiller ikke olje- og energiministeren krav til konkrete planer og avsetninger i differansekontraktene til opprydning underveis i produksjonen og ved nedlegging av havvindinstallasjoner, og …

Hvorfor stiller ikke olje- og energiministeren krav til konkrete planer og avsetninger i differansekontraktene til opprydning underveis i produksjonen og ved nedlegging av havvindinstallasjoner, og kan statsråden redegjøre for hvorfor det ikke er stilt strengere krav knyttet til problemene med opprydning underveis og ved endt levetid?

En helt reell bekymring knyttet til havvindindustrien som olje- og energiministeren nå skal rulle ut, er hvem som får ansvar for å rydde opp avfall fra installasjonene både underveis mens produksjonen pågår og ved endt levetid – og hvordan.
I Havenergilova er denne problematikken delvis beskrevet i paragraf 6-1.(Nedlegging):

«Den som har konsesjon for energianlegg skal i god tid før utløpet av konsesjonen leggje fram ein avslutningsplan for departementet. Departementet kan fråfalle krav om avslutningsplan dersom det blir søkt om forlenga konsesjon.»

Differansekontrakten for havvind viser tilbake til denne formuleringen: «Staten har rett til å få overført avsetninger til nedleggelse, fjerning og sanering av Nettanlegget som Støttemottaker har eller skulle ha foretatt i henhold til Konsesjon, konsesjon etter Energiloven eller annet Regelverk på overføringstidspunktet.»
Havet brukes av mange. Faren ved ikke å stille mer konkrete krav til opprydning både under konsesjonsperioden og ved nedlegging, er at ansvaret for opprydning skyves over på andre – og ikke minst at havet forurenses ytterligere.

Den aktøren som får konsesjon for å bygge, eie og drive en havvindpark har også ansvaret for opprydding. Havenergilova § 6-1 slår fast at energianlegg skal fjernes etter nedlegging, med mindre departementet fastsetter noe annet. For å sikre at bestemmelsen blir fulgt, kan departementet bestemme at konsesjonæren skal stille en garanti som dekker konsesjonærens ansvar i forbindelse med energianlegg etter havenergilova, jf. § 10-3.
Når det gjelder differansekontrakten for støtte til første fase av Sørlige Nordsjø II, så gjelder denne i 15 år etter ferdigstillelse av havvindparken, mens konsesjonen varer i 30 år. Differansekontrakten egner seg derfor ikke til å regulere opprydning etter endt levetid.
Selv om det er lenge til de første havvindparkene i Norge skal legges ned, kan valg som tas i planleggingsfasen avgjøre for eksempel hvor stor andel av anlegget som kan resirkuleres ved endt levetid.
Jeg har derfor vært opptatt av at vi allerede nå legger til rette for at aktørene som ender opp med å få tildelt areal i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord har en plan for god avfallshåndtering, med særlig vekt på resirkulering. Dette er hensyntatt i utlysningsdokumentene for Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.