Vil dei nye bevaringsstrategiane ta naudsynt omsyn til økonomi, drift og vedlikehald av dei prioriterte anlegga frå bevaringsprogrammet, slik at musea kan oppretthalda arbeidet for å forvalta desse viktige samfunnsverdiane?

Vil dei nye bevaringsstrategiane ta naudsynt omsyn til økonomi, drift og vedlikehald av dei prioriterte anlegga frå bevaringsprogrammet, slik at musea kan oppretthalda arbeidet for å forvalta desse viktige samfunnsverdiane?

Riksantikvaren sine bevaringsprogram på kulturminnefeltet er under avvikling, og i staden kjem det inn nye bevaringsstrategiar.
Innan Bevaringsprogrammet for Teknisk-Industrielle Kulturminne (TIK) er det 15 historiske anlegg som er løfta fram nasjonalt, rusta opp og utvikla gjennom dei åra bevaringsprogrammet har vore operativt. Det er investert mykje tid og midlar i anlegga, store kulturminneverdiar er sikra og viktig kunnskap er utvikla og nytta. Bevaringsprogrammet for kulturminne har på mange måtar vore særs vellukka.
Forskrift om tilskudd til teknisk-industrielle kulturminner har i dag eit eige punkt om dei 15 prioriterte TIK-anlegga under §7.
Forvaltarane av TIK-anlegga er engasjerte i prosessen for at dei nye bevaringsstrategiane skal verta gode verktøy i det vidare arbeidet med forvalting av desse kulturminna, mellom anna gjennom foreininga Norsk Industriarv.
Frå mi side, vil eg òg understreke at tre av dei 15 nasjonalt prioriterte TIK-anlegga ligg i valkrinsen min: Tyssedal kraftanlegg, Odda smelteverk og Salhus Tricotagefabrik.

I tilknytning til de tidligere nasjonale målene på kulturmiljøfeltet, ble det i 2007 etablert 10 bevaringsprogrammer. Virkemiddelet var hovedsakelig Riksantikvarens tilskuddsposter, hvor det årlig fordeles til sammen om lag 300 mill. kroner til bevaringsprogrammene. Disse bevaringsprogrammene hadde sluttdato i 2020, men er videreført inntil videre. De evalueres i 2023 og skal fases ut etter hvert som den nye strukturen med bevaringsstrategier kommer på plass.
Gjennom Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold ble det etablert nye nasjonale mål på kulturmiljøområdet. Bevaringsstrategier er et av hovedgrepene i denne meldingen for å strukturere, samordne og organisere innsatsen slik at målene på kulturmiljøfeltet nås. Kulturmiljøfeltet har et komplekst utfordringsbilde med mange aktører som på ulike måter bidrar med virkemidler, løsninger og innsats. Samarbeid mellom ulike sektorer, ulike forvaltningsnivåer og mellom offentlige, frivillige og private aktører blir viktig for å få til samordningen.
Representanten Marhaug spør om nye bevaringsstrategier tar hensyn til økonomi, drift og vedlikehold av de prioriterte anleggene fra bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner.
Evalueringen av bevaringsprogrammene er et oppdrag til Riksantikvaren i tildelingsbrevet for 2023, med frist 1. desember 2023. Anbefalingene jeg får fra Riksantikvaren vil være et viktig innspill når jeg senere skal ta stilling til utfasingen av bevaringsprogrammene. Inntil videre har jeg derfor ikke tatt stilling til dette. Dagens bevaringsprogram er gjenspeilet i Riksantikvarens ulike tilskuddsordninger, og i forskriftene til disse ordningene. Inntil videre er det lite aktuelt å foreslå endringer i innretningen på disse tilskuddsordningene. Jeg vil komme tilbake til Stortinget senere hvis og når det blir aktuelt å gjøre endringer i dagens tilskuddsordninger på kulturmiljøfeltet.
I Prop. 1 S (2023-2024) vil det bli gitt en nærmere omtale av arbeidet med de nye bevaringsstrategiene.