Skriftlig spørsmål nr. 3161 · 2022-2023
Hvorfor legger departementet til grunn at event- og arrangementbransjen kun omfatter arrangementer innen kultur og idrett men ikke andre arrangementsformer som messer, kongresser, konferanser og andre møteplasser rettet mot næringsliv, akademia, organisasjonsliv m.fl.?
Anna Molberg (H) stilte spørsmålet til arbeids- og inkluderingsministeren, Marte Mjøs Persen, 15. september 2023. Svaret kom 22. september 2023.
- Fra
- Anna Molberg (H)
- Til
- Arbeids- og inkluderingsministeren · Marte Mjøs Persen
- Datert
- 15. september 2023
- Besvart
- 22. september 2023
Spørsmål
Hvorfor legger departementet til grunn at event- og arrangementbransjen kun omfatter arrangementer innen kultur og idrett men ikke andre arrangementsformer som messer, kongresser, konferanser og andre møteplasser rettet mot næringsliv, akademia, organisasjonsliv m.fl.?
Begrunnelse
Av regjeringens høringsnotat i forbindelse med forslag til lov- og forskriftsregulering av innleie til arrangement presiserer Arbeids- og inkluderingsdepartementet at departementet legger til grunn at event/- arrangementsbransjen omfatter arrangementer og eventer innen både kultur og idrett. Dette til tross for at bransjen selv har tydeliggjort at store deler av egen aktivitet er knyttet til faglige møteplasser i form av eksempelvis messer, kongresser og konferanser.
Innovasjon Norge har til eksempel også en aktiv rolle når det gjelder å fremme Norge som arrangørland og bidra til at flere internasjonale konferanser og kongresser legges til Norge. Dette er store og viktige møteplasser med betydelige ringvirkninger i form av blant annet økt helårsturisme.
Manglende forståelse for at event- og arrangementsbransjen også omfatter faglige møteplasser kan lede til at regelverket for innleie til arrangement utformes på en måte som ikke treffer behovene til den delen av event- og arrangementsbransjen som har sitt virke knyttet opp mot planlegging og gjennomføring av arrangement med faglig innhold.
Svar
Arbeids- og inkluderingsministeren Marte Mjøs Persen, 22. september 2023
Departementet har i høringsnotat av 30. juni 2023 lagt fram forslag til lov- og forskriftsregulering av innleie fra bemanningsforetak til arrangement. Det er foreslått å innta en hjemmel i arbeidsmiljøloven som gir mulighet til å fastsette særregler om slik innleie, samt en forskriftsbestemmelse som tillater «innleie av arbeidstakere til rigg- og sceneteknisk arbeid til kortvarig og enkeltstående arrangement». Forslaget innebærer at innleie i disse tilfellene fortsatt vil være tillatt selv om den tidligere adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter» er opphevet. Forslagene er lagt fram med bakgrunn i Stortingets behandling av nye innleieregler og etter drøftinger med partene i arbeidslivet og næringsaktører.
Forslagene knytter seg til «arrangement», uten at dette er gitt noen nærmere avgrensning i ordlyden. I høringsnotatet skriver departementet blant annet følgende om hvordan forslaget skal forstås:
«Forslaget er ikke begrenset til spesielle typer arrangementer, og omfatter både kultur- og idrettsarrangementer. Det er imidlertid et vilkår at arrangementet er kortvarig og enkeltstående, herunder at arbeidskraftbehovet innleien knytter seg til er midlertidig og tidsavgrenset. Forslaget vil typisk gjelde innleie til enkeltstående kulturarrangementer som konserter og festivaler som arrangeres én dag eller noen dager og avgrensede arrangementer og eventer innenfor idrett. Forslaget er ikke ment å omfatte situasjoner der den som ønsker å leie inn, arrangerer jevnlige arrangementer gjennom året med behov for i hovedsak samme eller lignende type rigg- og sceneteknisk arbeid, selv om det enkelte arrangement i seg selv er kortvarig.»
I høringsnotatet oppstilles det i utgangspunktet ingen bransjemessig avgrensning for arrangementer, men det vises til at unntaket typisk vil gjelde for kultur- og idrettsarrangementer. Om det aktuelle opplegget kan betegnes som et «arrangement», vil bero på en konkret vurdering. Det er også et vilkår at arrangementet er kortvarig og enkeltstående, herunder at arbeidskraftbehovet innleien knytter seg til er midlertidig og tidsavgrenset. Her viser jeg til departementets formuleringer i høringsnotatet. Jeg vil for øvrig minne om at den klare hovedregel er at arbeidstakere skal ansettes fast og direkte i et topartsforhold, noe som også gir trygghet for arbeidstakere og mest forutsigbarhet for virksomhetene.
Høringsfristen i denne saken var 15. september, og departementet er nå i gang med å gjennomgå høringsuttalelsene. Avgrensningen av en særregel på dette området vil være et av temaene departementet må se på også i den videre oppfølgingen.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Anna Molberg →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.