Mener justisministeren det er riktig og rettferdig at tolkningen av foreldelsesfristen løper fra starten av saken og ikke når saken er endelig avgjort, og at staten følgelig tjener på at saker til …

Mener justisministeren det er riktig og rettferdig at tolkningen av foreldelsesfristen løper fra starten av saken og ikke når saken er endelig avgjort, og at staten følgelig tjener på at saker til behandling i rettsapparatet kan ta veldig lang tid, og vil i så fall ministeren sørge for at denne åpenbare urettferdigheten og ulogiske tolkningen av foreldelsesfristen endres f.eks. ved en lovendring?

Offentlige myndigheter gjør av og til feil som kan ha store konsekvenser, også økonomisk, for enkeltmennesker og bedrifter. Nav-skandalen illustrerer dette med all mulig tydelighet. Men også feilaktige vedtak om for eksempel avslag på offentlige stønader, byggesøknader eller avslag på tillatelse til å drive en bestemt type virksomhet kan ha store økonomiske konsekvenser for den som rammes av feilen.
Gjør man feil som påfører andre økonomisk tap, kan man bli erstatningsansvarlig. Det gjelder selvsagt også offentlige myndigheter. At offentlige myndigheter da gjør opp for seg, er særlig viktig for å bevare den tilliten som er grunnmuren i samfunnet», skriver professor ved Juridisk fakultet UiO Marte Eidsand Kjørven i DN 6. august.
Det er mye som taler for at fristen først bør begynne å løpe når klagesaken er ferdig behandlet, fordi en part i en forvaltningssak som mener hun har fått et ugyldig vedtak mot seg ikke bør risikere at erstatningskravet foreldes mens den påstått ansvarlige – forvaltningen – fortsatt behandler saken.
Det ønskes altså besvart om statsråden mener det skal være slik at sommel og uthalte klageprosesser skal lønne seg for staten, og at staten dermed belønnes med at det offentlige slipper å stå økonomisk til ansvar.

Foreldelsesfristen vil variere ut fra hva som er grunnlaget for det aktuelle kravet, men det generelle utgangspunktet for fristen er at den «regnes fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse», jf. foreldelsesloven § 3 nr. 1. Ved krav på skadeserstatning løper fristen fra «den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige», jf. § 9 nr. 1. Jeg er ikke kjent med at foreldelsesfristen løper «fra starten av saken». Jeg ser det derfor ikke som naturlig å uttale meg om hvorvidt dette er et riktig eller rettferdig utgangspunkt for fristen.
Jeg viser for øvrig til spørsmål nr. 2664 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentanten, hvor jeg i mitt svar 30. juni 2023 ga uttrykk for følgende:
«Jeg viser videre til at en klagesak vil kunne reises om en rekke spørsmål, og det vil ikke nødvendigvis være rimelig at fordringen skal bestå mens forvaltningen tar stilling til alle de ulike typer anførsler som kan gjøres gjeldende i en klage. Det kan også reises spørsmål om det er rimelig at det indirekte gis fordeler ved å klage fremfor normale fristavbrytende skritt. Jeg viser dessuten til at en rekke private aktører har ordninger for behandling av klager fra kunder og publikum. Dette kan også være et argument for at offentlige og private skyldere følger de samme reglene for foreldelse.»
Justis- og beredskapsdepartementet har for tiden ikke konkrete planer om å foreslå endringer av foreldelsesfristen for erstatningskrav rettet mot forvaltningen.