Hva vil statsråden gjøre for å legge til rette for utvikling og skalering av teknologi som utnytter energien i tidevannskraft i Norge?

Hva vil statsråden gjøre for å legge til rette for utvikling og skalering av teknologi som utnytter energien i tidevannskraft i Norge?

Det er stort behov for mer kraftproduksjon i Norge frem mot 2030. Tidevannsenergi er en form for kraftproduksjon som får lite oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet, men som kan få betydning for energiforsyningen både i Norge og andre land. Å utnytte energien i tidevann gir forutsigbar kraftproduksjon. Man vet hvor mange knop strømmen gjør i de ulike timene gjennom døgnet. Det betyr også at man kan planlegge for hvor mye kraft som vil bli produsert til enhver tid. Norge har flere selskaper som jobber med tidevannsteknologi, gode tidevannsstrømmer og et stort kraftbehov.

Tidevannskraft er inkludert i den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien for klimavennlig energiteknologi, Energi21. I følge Energi21-strategien bør teknologien videreutvikles, men den er ikke blant de prioriterte teknologiområdene som havvind, vannkraft, energieffektivisering, CO2-håndtering og hydrogen. I Norge har det vært forsket på utnyttelse av tidevannskraft siden 1980 tallet og det har også blitt bygget demonstrasjonsanlegg. Teknologien er svært kostbar, og potensialet er vurdert å være begrenset. Ifølge Energi21 er det lite aktivitet innenfor området tidevannskraft. I 2007 ble det realistiske utbyggbare tidevannspotensialet i Norge estimert til under 1 TWh (Sweco, 2007).
Det kan i dag gis støtte til forskning, utvikling, demonstrasjon og markedsintroduksjon av tidevannskraft i Norge gjennom Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova. I Forskningsrådet er slik støtte mest aktuelt gjennom Energix-programmet.
Søknader om støtte til utnyttelse av tidevannskraft må imidlertid konkurrere med andre søknader rettet mot utnyttelse av andre energikilder og andre formål i energisystemet.