Norges Bank skriver på s. 50 i Pengepolitisk rapport 2/23 at “høyere offentlig etterspørsel enn tidligere anslått [bidrar] isolert sett til en høyere rentebane.” Er Finansdepartementet faglig enig i at økte offentlige utgifter har løftet rentebanen?

Norges Bank skriver på s. 50 i Pengepolitisk rapport 2/23 at “høyere offentlig etterspørsel enn tidligere anslått [bidrar] isolert sett til en høyere rentebane.”
Er Finansdepartementet faglig enig i at økte offentlige utgifter har løftet rentebanen?

Det er Norges Bank som har det operative ansvaret for pengepolitikken. Norges Bank redegjør i sine pengepolitiske rapporter for begrunnelsen for rentesettingen, blant annet hvordan ulike faktorer bidrar til å endre rentebanen. Finansdepartementet gjør ikke egne analyser av hvordan Norges Bank vurderer fremtidige renteutsikter i de enkelte rapportene, men departementet gjør en samlet vurdering av bankens virksomhet, herunder pengepolitikken, i de årlige finansmarkedsmeldingene til Stortinget. Omtale av forholdet mellom pengepolitikken og finanspolitikken gis også i budsjettdokumentene til Stortinget.
I Nasjonalbudsjettet 2023 skrev vi bl.a.: «Finanspolitikken bør spille på lag med pengepolitikken. Målet er å bevare det gode utgangspunktet vi har, å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy, samtidig som vi får dempet prisveksten. Klarer vi det, vil også folks kjøpekraft etter hvert øke. Hvis ikke finanspolitikken og lønnsdannelsen bidrar i den nødvendige stabiliseringen, vil renten måtte økes mer. Høyere rente slår ut i privatøkonomien til folk som har boliglån og kan gi sterkere krone og svakere konkurranseevne for næringslivet.»
Økningen i pengebruk fra nasjonalbudsjettet til det reviderte nasjonalbudsjettet var nødvendig og riktig som følge av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, med uventet høy lønns- og prisvekst og krig i Ukraina. Virkningen på aktivitetsnivået var moderat. Handlingsregelens formål er å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi, både på kort og lang sikt. Finanspolitikken i 2023 er i samsvar med handlingsregelen. Å dekke inn de uforutsette økte utgiftene gjennom store skatte- og avgiftsøkninger eller omfattende reduksjoner i offentlige utgifter midt i budsjettåret, ville vært svært krevende og kunne også gitt uforutsigbarhet og en mindre stabil økonomisk utvikling.
Til representanten vil jeg påpeke at forskjellen mellom Høyre og regjeringens oljepengebruk var på rundt 1 promille av BNP. Jeg mener at en også kan stille spørsmål ved de få inndekningene Høyre har, men det velger jeg å ikke gjøre her.