Vil regjeringen sikre en forlengelse av de midlertidige ordningene om bruk av flaskehalsinntekter for å kompensere nettselskapene sine kostnader til nettap og fortsatt dispensasjon til å begrense energileddet i kraftnettet?

Vil regjeringen sikre en forlengelse av de midlertidige ordningene om bruk av flaskehalsinntekter for å kompensere nettselskapene sine kostnader til nettap og fortsatt dispensasjon til å begrense energileddet i kraftnettet?

Høsten 2022 ble det innført midlertidige endringer av forskrift om bruk av flaskehalsinntekter, noe som gjorde Statnett i stand til å kompensere nettselskaper for ekstreme kostnader til nettap.
Det ble også gitt en dispensasjon til å begrense energileddet i sentral-, regional- distribusjonsnettet ut 2023.
Dette ble gjort for å redusere behovet for nettleieøkninger.
Utfordringen fremover er at ordningene er midlertidige og kun varer ut 2023.
Selv om kraftsituasjonen har endret seg noe, er fremdeles kraftprisene høye og det er store prisforskjeller mellom prisområder i Norge og en forlengelse av disse tiltakene vil kunne gi økt forutsigbarhet for strømkunder og nettselskaper.

I fjor opplevde flere nettselskap store kostnadsøkninger knyttet til nettap på grunn av de ekstraordinære strømprisene. Samtidig hadde Statnett ekstraordinære merinntekter som følge av høye flaskehalsinntekter. For å redusere sannsynligheten for at kostnadsøkningen skulle medføre økninger i nettleien for husholdninger, næringsliv og andre nettkunder i områder med høye kraftpriser, besluttet regjeringen at en større del av de ekstraordinære flaskehalsinntektene skulle komme nettkundene til gode. Den midlertidige forskriften gjelder ut 2023 og innebærer at Statnetts flaskehalsinntekter kan brukes til å redusere nettleien til nettkunder i områder med høye kraftpriser. I tillegg fikk Statnett dispensasjon av Reguleringsmyndigheten for energi (RME) til å sette et tak på kraftprisen som ligger til grunn for beregning av energileddet. Dispensasjonen gjelder ut 2023.
Den midlertidige forskriften innebærer at Statnett hvert kvartal rapporterer flaskehalsinntektene som er tilgjengelig for utbetaling til RME. RME beregner hvordan disse inntektene skal fordeles blant de underliggende nettselskapene. Fordelingen skjer ut ifra nettselskapenes nettapskostnader.
Første kvartal i 2023 rapporterte Statnett at inntil 3 milliarder kroner i opparbeidede flaskehalsinntekter kunne utbetales til underliggende nettselskap. RME vedtok at Statnett skulle utbetale til sammen 2,3 milliarder kroner til underliggende nettselskap i alle prisområder. For andre og tredje kvartal vil det imidlertid ikke være noen utbetaling av flaskehalsinntekter.
Kraftprisene har så langt i 2023 vært betydelig lavere sammenlignet med samme tid i fjor.
Dette medfører lavere nettapskostnader for nettselskapene og lavere flaskehalsinntekter til Statnett sammenlignet med fjoråret. De bakenforliggende grunnene for at den midlertidige forskriften ble innført er derfor ikke like gjeldende. Det er mye som tyder på at vi ikke skal oppleve det samme ekstraordinære prisnivået fremover som vi gjorde i 2022. Det er imidlertid ikke mulig å gi noen garantier for dette, ettersom situasjonen i energimarkedene i Europa fortsatt er usikker.
Jeg vil vurdere nærmere behovet for å videreføre forskriften i lys av hvordan kraftprisen utvikler seg og hvordan Statnetts flaskehalsinntekter utvikler seg i tiden fremover.