Dersom Norge skulle melde seg ut av klimasamarbeidet med EU om skogbruk, hvordan vurderer regjeringen at det vil påvirke resten av klimasamarbeidet med EU?

Dersom Norge skulle melde seg ut av klimasamarbeidet med EU om skogbruk, hvordan vurderer regjeringen at det vil påvirke resten av klimasamarbeidet med EU?

Norge har som mål å redusere utslippet av klimagasser med minst 55 prosent innen 2030, innmeldt under Parisavtalen med FN. Norge har inngått en klimaavtale med EU for å samarbeide for å oppfylle målet. Avtalen innebærer at Norge deltar i EUs klimaregelverk som er delt inn i tre pilarer: 1) Ikke-kvotepliktige utslipp, 2) kvotepliktige utslipp og 3) skog og arealbrukssektoren. CO₂-opptaket i skog er med i den tredje pilaren. Forpliktelsen om netto null utslipp fra skog og arealbruk følger av EU-regelverket om denne sektoren (LULUCF-regelverket).
10. mai vedtok Senterpartiets stortingsgruppe ifølge DN at regjeringen må ta Norge ut av hele klima-samarbeidet med EU om skog.
15. juni svarer klima- om miljøministeren følgende på spørsmål fra vararepresentant Yngve Sætre fra Høyre:

"Regjeringen ønsker å videreføre klimasamarbeidet med EU og arbeider ut fra at vi også skal oppfylle Norges forsterkede mål under Parisavtalen i samarbeid med EU. Nå som EU har vedtatt sitt forsterkede klimaregelverk, vil Norge i tråd med ordinære EØS-prosesser, gå i dialog med EU om på hvilke vilkår Norge skal delta i de enkelte delene av dette nye regelverket, herunder det nye skog- og arealbruksregelverket, jf. Prop. 1 S (2022-2023)."

29. juni var det satt opp et møte mellom EFTA-landene og Europakommisjonens klimaavdeling, der Norge skulle legge frem sine posisjoner for EUs regelverkspakke for klima, Klar for 55, herunder regelverket om skog (LULUCF).

EUs klimarammeverk består av de tre pilarene kvotepliktig sektor, innsatsfordelingen, og skog- og arealbrukssektoren. Til sammen utgjør de et helhetlig klimarammeverk som skal sørge for at EU når sine klimamål. Det er viktige koblinger mellom de tre pilarene, bl.a. gjennom fleksibilitetsmekanismene. Disse mekanismene åpner blant annet for at utslippsenheter fra innsatsfordelingen kan brukes til å oppfylle forpliktelsene i skog- og arealbrukssektoren, og det er en begrenset adgang til å bruke skogkreditter fra skog- og arealbrukssektoren til å oppfylle forpliktelsene i innsatsfordelingen. Det er også en begrenset adgang til å bruke kvoter fra kvotesystemet til å oppfylle forpliktelsene i innsatsfordelingen og skog- og arealbrukssektoren. En annen viktig kobling er at utslipp fra forbrenning av biomasse fra skogen på visse vilkår nulltelles i innsatsfordelingen og i kvotesystemet, fordi disse utslippene blir bokført i skog- og arealbrukssektoren.
I det eksisterende klimasamarbeidet med EU deltar Norge i alle tre pilarer. Regjeringen ønsker å videreføre klimasamarbeidet med EU og er i dialog med EU om vilkårene for norsk deltakelse i regelverket.