Hvorfor har regjeringen kuttet alle midlene til Ønsketransporten, og vil Statsråden garantere at det opprettes en pott denne viktige organisasjonen i det minste kan søke på?

Hvorfor har regjeringen kuttet alle midlene til Ønsketransporten, og vil Statsråden garantere at det opprettes en pott denne viktige organisasjonen i det minste kan søke på?

I 2017 startet fire ildsjeler Ønsketransporten. Nå har de 500 frivillige over hele landet, som bidrar til at folk som er rammet av sykdom skal kunne delta sosial, eksempelvis gjennom å delta i bryllupet til en i familien.
Ifølge Jærbladet har Ønsketransporten utstyr og kompetanse til å frakte veldig syke mennesker på en medisinsk forsvarlig måte.
Jeg har blitt kontaktet av lokale politikere, blant annet fra Rogaland, som nå er svært bekymret for tilbudet.
I 2020 sørget FrP for å få Ønsketransporten inn på statsbudsjettet, noe som sikret livsglede og sosialt samvær for stadig flere syke. Bare i 2022 doblet Ønsketransporten antallet oppdrag.
Nå har regjeringen fjernet øremerkede midler til organisasjonslivet, og henviser til søkbare midler.
Disse tilskuddsordningene har regjeringen spisset veldig, noe som gjør at innovative og nye tiltak ikke har en pott å søke på. Dette gjelder også Ønsketransporten.

Det finnes i dag flere tilskuddsordninger rettet mot ideelle og frivillige organisasjoner og tilbud på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapitler. Konkurransen om tilskuddsmidler er generelt stor. Helsedirektoratet har i 2023 mottatt søknader om tilskudd på 2 848 mill. kroner fra 559 ulike organisasjoner. Som representanten forstår, kan jeg ikke gi noen lovnader om tilskudd til enkeltorganisasjoner og forskuttere fremtidige budsjettforslag fra regjeringen.
Det er en hovedregel i økonomiregelverket for staten at tilskudd skal gis fra en tilskuddsordning der en bevilgning blir utlyst og fordeles på flere mottakere på grunnlag av åpne søknadsprosesser og kjente tildelingskriterier. En tilskuddsordning bidrar dermed til å ivareta verdier som likebehandling, transparens og etterprøvbarhet i forvaltningen.
Over flere år har vi sett at unntaksbestemmelsen har blitt brukt hyppigere for å øremerke tilskudd til enkelte navngitte organisasjoner. Den økte andelen med øremerkinger har ført til at det har blitt stadig mindre penger til de søknadsbaserte ordningene. Vi vil ha åpne søknadsprosesser og tilskuddsordninger som alle aktuelle søkere kan søke fra. Vårt klare utgangspunkt er at alle bør ha lik anledning til å konkurrere om tilskuddsmidler. Påstanden om at tilskuddsordninger har blitt «spisset», medfører heller ikke riktighet.
Tilskudd skal ha tydelige målgrupper og rettferdige tildelingskriterier for å være effektive, og det må være kvaliteten på tilbudet som avgjør hvor mye midler man får. Det vil gi større likebehandling. Det vil også gi mer forutsigbarhet for hele frivilligheten, og ikke bare de organisasjonene som er inne på statsbudsjettet. Tilbudene til brukerne blir bedre når institusjoner, organisasjoner og stiftelser må spisse og tydeliggjøre omtalen av sine tilbud og rapportering på måloppnåelse. Det gjøres best ved søknadsbaserte tilskuddsordninger.