Hvor mange barnehager og skoler har gjennomført kollektiv etterutdanning og videreutdanning i spesialpedagogikk og inkludering, og hvor mange har benyttet seg av støttekompetansepakkene og nettressursene?

Hvor mange barnehager og skoler har gjennomført kollektiv etterutdanning og videreutdanning i spesialpedagogikk og inkludering, og hvor mange har benyttet seg av støttekompetansepakkene og nettressursene?

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er halvveis i gjennomføringen. En viktig del av kompetanseløftet er kompetansebygging blant annet gjennom etter- og videreutdanning av lærere og pedagoger, og kollektiv etterutdanning. Til dette er det innført tilskuddsordninger, som også skal dekke nettressurser, kompetansepakker og videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk.

Spørsmålet fra representanten Bollestad er stilet til helse- og omsorgsministeren, men siden dette er mitt ansvarsområde er det jeg som besvarer spørsmålet.

Jeg viser til mitt svar av 27. juni 2023 på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2495 til stortingsrepresentant Bollestad om kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

For regjeringen er det svært viktig at alle elever uavhengig av bakgrunn og forutsetninger får en opplæring som er individuelt tilpasset. Vi jobber for at alle elever skal lykkes med å få en god utdanning. Skal vi få til det i praksis er det viktig å ha gode lærere, god allmennpedagogikk, men ikke minst også høyt nivå på det spesialpedagogiske tilbudet vi gir til elevene våre. For at flere elever skal lykkes i skolen har regjeringen satset tungt på etter- og videreutdanning innen spesialpedagogikk og har fortsatt styrkingen av Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis ble satt i gang høsten 2020 og er en oppfølging av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Målet er å bygge kompetanse, både hos PP-tjenesten, hos tilsatte i barnehager og skoler og i hele støttesystemet i laget rundt barna og elevene, slik at alle barn og unge, uavhengig av forutsetninger, skal få mulighet til utvikling, mestring, læring og trivsel.

Etterutdanning/kollektive kompetansetiltak
Hoveddelen av kompetanseløftet er tilskudd til lokal kompetanseutvikling med utgangspunkt i lokale behov. Kompetanseutviklingen skal skje i partnerskap med universitet eller høgskole. I 2023 ble det fordelt 135 mill. kroner til partnerskap mellom kommuner og universitet eller høgskole. Over 280 kommuner deltar i partnerskapene, enten alene eller i nettverk med andre kommuner. Partnerskapene omfatter både offentlige og private eiere, og det er en forutsetning at PP-tjenesten er inkludert i arbeidet. Vi har ikke konkrete tall på hvor mange barnehager eller skoler som deltar i disse kommunene. Organisering av kompetansetiltakene er ulik og tilpasset lokale strukturer og behov.

November 2022 publiserte Utdanningsdirektoratet kompetansepakken Inkluderende praksis. Innholdet er utviklet i samarbeid med Statped og representanter fra fire ulike universitets – og høyskolemiljøer. Kompetansepakken har 4 moduler med tema inkluderende praksis, kultur for mangfold, tidlig innsats og gode overganger, og tilpasse og tilrettelegge. Kompetansepakken har også prosess- og lederstøtte til eier og leder.

Per 22.08.23 er det 8 020 registrerte brukere hvorav 1 642 er ledere. Kompetansepakken har mange målgrupper; eiere, ledere og andre ansatte i barnehage, grunnskole, SFO, videregående skole og PP-tjenesten. Med unntak av lederne, har vi ikke tall som viser hvilken målgruppe de registrerte brukerne tilhører. Kompetansepakken er tenkt brukt over tid, så det er per nå ingen som har fullført kompetansepakken om inkluderende praksis.

Utdanningsdirektoratet er også i ferd med å sette i gang et forskningsprosjekt hvor de skal undersøke hvordan kompetansepakken fungerer som et prosessverktøy i tilskuddsordningen med partnerskapene mellom universiteter og høyskoler og sektor.

Videreutdanning
For videreutdanning finnes det tall for antall lærere/barnehagelærere som har fått studietilbud og hvor mange kommuner som har hatt lærere på videreutdanning. Vi har ikke datagrunnlag som viser hvor mange barnehager og skoler som er representert.

Det har vært nasjonale videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk for barnehagelærere siden 2020. Gjennom denne perioden har i alt 1 024 barnehagelærere fått tilbud. Tabellen under viser fordeling per år.

Årstall Antall barnehagelærere som fikk videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk
Antall kommuner som har hatt barnehagelærere på videreutdanning
2023 571 176
2022 278 103
2021 105 60
2020 70 53
1 024


Siden 2019 har 3 710 lærere fått videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk. Tabellen under viser fordeling per år.

Årstall Antall lærere som fikk videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk
Antall kommuner som har hatt lærere på videreutdanning
2023 1 491 268
2022 959 238
2021 547 183
2020 294 136
2019 419 187
3 710

Tallene for deltakere på videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk, viser en stor økning i etterspørsel etter denne kompetansen. Det er rimelig å anta at etterspørselen henger sammen med oppmerksomheten som Kompetanseløftet retter mot spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Nettbaserte støtteressurser
24. juni i år publiserte Utdanningsdirektoratet nye nettsider om “Spesialpedagogikk og tilrettelegging”. Totalt antall besøkende på disse sidene er 447000. Direktoratet vet ikke hvem det er som har besøkt sidene. I tillegg til ansatte i barnehage og skole, kan det antas at f.eks. både PPT og foreldre også er innom disse sidene.

De nye nettsidene på udir.no om “Spesialpedagogikk og tilrettelegging” er utarbeidet i samarbeid med Statped. Sidene er bygd opp slik at de henger godt sammen med Statped sine sider. Utdanningsdirektoratet og Statped lenker til hverandres nettsider.