Skriftlig spørsmål nr. 2812 · 2022-2023
Kan statsråden gi en oversikt over hvordan man regner på addisjonelle utslipp og opptak i skogbruket?
Anna Molberg (H) stilte spørsmålet til klima- og miljøministeren, Espen Barth Eide, 7. august 2023. Svaret kom 17. august 2023.
- Fra
- Anna Molberg (H)
- Til
- Klima- og miljøministeren · Espen Barth Eide
- Datert
- 7. august 2023
- Besvart
- 17. august 2023
Spørsmål
Kan statsråden gi en oversikt over hvordan man regner på addisjonelle utslipp og opptak i skogbruket?
Begrunnelse
Ved fastsetting av klimamålet for 2030 legges det til grunn at CO₂-opptaket og klimagassutslippet fra skog- og arealbrukssektoren ikke inkluderes i referanseåret 1990. Men utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren som er addisjonelle, regnes med i vurderingen av måloppnåelse.
Svar
Klima- og miljøministeren Espen Barth Eide, 17. august 2023
Norge inngikk i 2019 en klimaavtale med EU. EUs innsatsfordelingsforordning og EUs skog- og arealbruksforordning ble innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 (frivillig samarbeid utenom de fire friheter). Norge har som følge av dette en forpliktelse om at samlede utslipp i skog- og arealbrukssektoren ikke skal overstige samlede opptak for perioden 2021-2025, den såkalte netto-null-forpliktelsen. Forordningen definerer hvilke opptak i skogen som teller med opp mot netto-null-forpliktelsen. Opptaket i skogen skal sammenliknes med en fremoverskuende referansebane for skogen (FRL – forest reference level), som er basert på skogforvaltningspraksis i referanseperioden 2000-2009. Hvis opptaket i skogen blir høyere enn i referansebanen, regnes det overskytende som opptak opp mot netto-null-forpliktelsen. Hvis opptaket i skogen blir lavere enn i referansebanen, blir differansen regnet som et utslipp.
Norge har meldt inn et oppdatert klimamål for 2030 under Parisavtalen, om å redusere utslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Forslag om å endre klimaloven slik at de lovfestede målene i loven er oppdatert og i tråd med Norges oppdaterte klimamål for 2030 under Parisavtalen omtales i Prop. 107 L (2022-2023) Endringer i klimaloven. Den foreslåtte endringen i klimaloven endrer ikke på forutsetningene for målet og heller ikke tilnærmingen til hvordan skog- og arealbruk skal regnes inn.
I proposisjonen redegjøres det for hvordan skog- og arealbrukssektoren er inkludert i Norges klimamål for 2030, og det vises til dette. Den konkrete bokføringen av addisjonelle utslipp og opptak i skog- og arealbrukssektoren kan gjøres på flere måter, og kan reflektere ekstra innsats for å kutte utslipp og øke opptak innenfor skog- og arealbrukssektoren. Norge har, i motsetning til i samarbeidet med EU, imidlertid ikke definert hva som skal kunne regnes som addisjonelle opptak og utslipp opp mot Parismålet. Det gjenstår å avklare dette nærmere, i forståelse med EU som sikrer konsistent bokføring opp mot FN.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Anna Molberg →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.