Skriftlig spørsmål nr. 2777 · 2022-2023
Hvor mange flere norske og europeiske studenter er tilbudt plass på norske universitet og høyskoler som følge av bortfallet av studenter fra land utenfor EØS og Sveits på de ulike studiene?
Abid Raja (V) stilte spørsmålet til forsknings- og høyere utdanningsministeren, Ola Borten Moe, 3. august 2023. Det ble besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren Sandra Borch. Svaret kom 17. august 2023.
- Fra
- Abid Raja (V)
- Til
- Forsknings- og høyere utdanningsministeren · Ola Borten Moe
- Besvart av
- Forsknings- og høyere utdanningsministeren · Sandra Borch
- Datert
- 3. august 2023
- Besvart
- 17. august 2023
Spørsmål
Hvor mange flere norske og europeiske studenter er tilbudt plass på norske universitet og høyskoler som følge av bortfallet av studenter fra land utenfor EØS og Sveits på de ulike studiene?
Begrunnelse
Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen at høyere utdanning i Norge skal være gratis «òg for internasjonale studentar». I forbindelse med statsbudsjettet for 2023 innførte regjeringen likevel kostnadsdekkende egenbetaling for internasjonale studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits.
Forutsetningen som regjeringen og stortingsflertallet la til grunn, var at innføringen ville gi en reduksjon i søkertall på om lag 70 pst. Tall innsamlet fra Khrono tyder på den faktiske nedgangen er på om lag 80 pst.
Statssekretæren i Kunnskapsdepartementet uttrykker at denne nedgangen var forventet, enda den er om lag ti pst.-poeng større enn departementet anslo. Statssekretæren sier videre til Panorama:
«En viktig grunn til at vi innfører skolepenger er å frigjøre kapasitet og ressurser for studenter fra Norge, EU/EØS og Sveits».
Svar
Forsknings- og høyere utdanningsministeren Sandra Borch, 17. august 2023
Kunnskapsdepartementet har på nåværende tidspunkt ikke fullstendig oversikt over endring i antall søkere fra Norge og EØS/Sveits med tilbud fra norske universiteter og høyskoler. Det foreligger foreløpige tall fra Samordna opptak for 2023-opptaket, men jeg understreker at disse ikke er dekkende blant annet fordi de kun viser opptakstall til grunnutdanninger og dermed ikke fanger opp endringer ved lokale opptak, som for eksempel opptak til 2-årige masterprogrammer. Jeg gjør videre oppmerksom på at Samordna opptak sine tall viser hvilke land søkerne har utdanningen fra, og ikke søkernes nasjonalitet.
Tall fra Samordna opptak viser at det etter suppleringsopptaket er gitt tilbud om opptak til grunnutdanning til 202 flere søkere fra Norge og EØS/Sveits enn i 2023. Tallet kan ikke ses direkte i sammenheng med nedgang i antall studenter fra land utenfor EØS/Sveits. Universitetene og høyskolene gjør hvert år ulike endringer i sine tilbud om studieplasser, også endringer som ikke er relatert til innføringen av studieavgift dette året.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Abid Raja →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.