Enkelte visumsøknader til arbeidsinnvandrere til stillingar det er vanskeleg å finne arbeidstakarar til internt i Noreg eller EU tek svært lang tid. Opp til 8 mnd., og då har truleg arbeidstakaren …

Enkelte visumsøknader til arbeidsinnvandrere til stillingar det er vanskeleg å finne arbeidstakarar til internt i Noreg eller EU tek svært lang tid. Opp til 8 mnd., og då har truleg arbeidstakaren funne seg anna jobb i mellomtida. Departementet jobbar med moglege forenklingar i regelverket for å effektivisere sakshandsaming og få eit meir digitaliseringsvenleg regelverk når det gjeld UDI og Politidirektoratet sin saksflyt for handsaming av søknader.
Når vil slike effektiviseringar bli effektuert?

Viser til sak i Stortinget 21.02.23
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2022-2023/refs-202223-02-21?m=4. Her viser statsråden til at det vert jobba med regelverket.
Vi får gjentekne meldingar om at sakshandsamingstida er rekna å vera maks 4 mnd., men at dette gjentekne gongar vert overskride. Vi merker oss også at statsråden si målsetting er at det ikkje skal ta meir enn 30 dagar, eit mål som synes å vera langt borte sett i lys av det vi reelt opplever. Også på tidlegare spørsmål har statsråden sagt at det er forventa betring utan at så har skjedd. For næringslivet vert det difor mykje bortkasta arbeid når sakshandsaminga går så seint, det same gjeld for direktoratet, ettersom kandidatane ikkje er reelle når svar endeleg ligg føre.

I representantens spørsmål er det vist til visumsøknader for arbeidstakere. Jeg legger til grunn at spørsmålet gjelder behandling av søknader om oppholdstillatelse til faglærte arbeidstakere. Arbeidsinnvandring hører under mitt ansvarsområde, og Justis- og beredskapsministeren har derfor overført saken til meg.
Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har mottatt innspill fra UDI og Politidirektoratet om tiltak for bedre saksflyt og forenklinger i regelverket. Dette gjelder alle sakstyper, og er ikke begrenset til å gjelde søknader om oppholdstillatelse til faglærte arbeidstakere. Oppfølgingen er i gang og vil fortsette fremover. UDI har allerede iverksatt flere tiltak for å redusere ventetiden, blant annet ved å vurdere om det er mulig å legge til rette for heldigitale, oppmøtefrie tjenester tilknyttet søknader der det er hensiktsmessig. Digitale fornyelser av saker om midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina er et eksempel på dette, og sparer brukerne og førstelinjen for om lag 30 000 fysiske fremmøter inneværende år. Det jobbes også med å gjøre melding om statsborgerskap for nordiske borgere heldigital og oppmøtefri, noe som vil kunne frigjøre kapasitet i utlendingsforvaltningen.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 23. juni på høring et forslag til flere mindre endringer i utlendingsforskriften, i den hensikt å forenkle regelverket og gjøre det mer digitaliseringsvennlig. Forslagene gjelder ikke arbeidssaker, men ulike deler av regelverket under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde.
Når det gjelder arbeidssaker jobber UDI kontinuerlig med tiltak for å forbedre saksbehandlingsprosessen, og har gjort noen grep for å øke kapasiteten til å behandle saker. Det viktigste tiltaket, som vil ha umiddelbar virkning, er at UDI i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2023 har fått økt sin bevilgning med 10 millioner kroner for å redusere saksbehandlingstiden i faglærtsaker. Ekstramidlene skal brukes til å normalisere saksbehandlingstiden for faglærte arbeidstakere, og jeg vil følge med på utviklingen i saksbehandlingstiden fremover.