Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 2631 · 2022-2023

Energikommisjonen (2023) viser til nettoimport av bioenergi på 4,3 TWh i 2021. Og skriver «Bioenergi er en fleksibel termisk ressurs som kan lagres. Betydningen av bioenergi som fleksibel …

Marit Knutsdatter Strand (Sp) stilte spørsmålet til klima- og miljøministeren, Espen Barth Eide, 22. juni 2023. Det ble besvart av olje- og energiministeren Terje Aasland. Svaret kom 3. juli 2023.

Til
Klima- og miljøministeren · Espen Barth Eide
Besvart av
Olje- og energiministeren · Terje Aasland
Datert
22. juni 2023
Besvart
3. juli 2023

Spørsmål

Energikommisjonen (2023) viser til nettoimport av bioenergi på 4,3 TWh i 2021. Og skriver «Bioenergi er en fleksibel termisk ressurs som kan lagres. Betydningen av bioenergi som fleksibel energiressurs i en fremtid der kraftprisen varierer mer bør analyseres nærmere.»
Hva er potensialet innen bioenergi i Norge, og hvordan vil statsråden følge opp mulighetene for dette som fleksibel energiressurs for husholdninger og næringsliv i hele landet?

Begrunnelse

Det er et stort potensiale for verdiskapning og utvikling dersom bioenergi blir satset mer på i den norske energiproduksjonen. Bioenergi vil kunne være et viktig tilskudd når vi baserer oss på væravhengig og varierende fornybar energiproduksjon ellers.

Svar

Olje- og energiministeren Terje Aasland, 3. juli 2023

Potensialet innen bruk av bioenergi i Norge er betydelig. Som representanten er inne på, har bioenergi den fordelen at den er en fleksibel energiressurs som kan lagres. Rest- og biprodukter fra skogen som grener og topper, samt restprodukter fra treforedlingsindustrien og rivningsvirke kan bli til bærekraftig bioenergi.
Som Energikommisjonen også peker på, kan det ta mellom 80 og 120 år fra et tre hugges til et nytt tre er vokst helt opp. Det er derfor viktig at vi fører en politikk som både utnytter potensialet innenfor bioenergi til å erstatte fossile energikilder, samtidig som vi også øker CO₂-opptaket og lageret i skogen.
I Hurdalplattformen signaliserte regjeringen at vi skal etablere en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren, og legge frem en plan for en helhetlig og industriell verdikjede for bruk av norske bioressurser. Planen skal vise hvor mye som kan høstes på bærekraftig vis, uten at det svekker naturens opptak og lagring av CO₂, samt hvor bruken av knappe bioressurser skal prioriteres for å sikre effektive utslippskutt. Økt bruk av biodrivstoff skal utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko. Planen vil legges frem i Klimameldingen i 2024.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.