Hvilken metode har Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) brukt når de har kommet frem til en kapasitetsfaktor på 56 prosent for Sørlig Nordsjø II?

Hvilken metode har Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) brukt når de har kommet frem til en kapasitetsfaktor på 56 prosent for Sørlig Nordsjø II?

En rekke beregninger ligger til grunn for beslutningen om å subsidiere Sørlige Nordsjø II med 23 milliarder (pluss prisjustering), deriblant forventet kapasitet for anlegget.
Nylig leverte to studenter ved Norges handelshøyskole (NHH) en masteroppgave der de spår dystrere utsikter for Sørlige Nordsjø II enn det departementet gjør, basert på en analyse av 108 såkalte havvindparker. Oppgaven ble først omtalt i Dagens Næringsliv og siden i EnergiWatch. Studentene kommer blant annet frem til en annen kapasitetsfaktor for Sørlige Nordsjø II enn det Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) gjør. De beregner denne til 49 prosent.
Jeg har flere ganger spurt statsråden i stortingssalen om ikke 56 prosent er vel optimistisk, da en slik beregning tar utgangspunkt i at Sørlige Nordsjø II nærmest kommer til å få verdens beste kapasitet om vi legger NVEs tall til grunn. I svarene fra statsråden vises det til det er det er aktørene som deltar i konkurransen som vil beregne de reelle faktorene.
Like fullt har den optimistiske beregningen NVE har lagt til grunn stor betydning, fordi det danner beslutningsgrunnlaget for Stortingets subsidienivå og er avgjørende for om dette i det hele tatt vil rekke når det kommer til stykket.

Som en del av leveransen på oppdraget med å identifisere nye områder for havvind på norsk kontinentalsokkel har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) redegjort for hvordan potensiell kraftproduksjon beregnes. NVE har også redegjort for anslått kapasitetsfaktor i alle 20 identifiserte områder.
Siden vindhastighet varierer med høyde, er det i NVEs beregning tatt utgangspunkt i vindhastigheter fra værdatasettet ERA5. Her brukes modellerte vindhastighetsdata i 150 meters høyde (tilsvarende referanseturbinen). De modellerte dataene viser vindhastigheter på timesbasis for perioden 1951 til 2022. Dette grunnlaget gir mulighet for å beregne en mest mulig realistisk kraftproduksjon.
Vinddataene er brukt til å estimere brukstiden i løpet av ett år, ved hjelp av effektkurven til referanseturbinen.
Effektkurven viser den teoretiske kraftproduksjonen ved forskjellige vindhastigheter. Kurven vil variere mellom ulike turbintyper.
Potensiell kraftproduksjon for hvert av de identifiserte områdene er beregnet ved å multiplisere modellert brukstid med den totale installerte effekten på et definert referanseprosjekt, for dette arbeidet satt til 1000 MW. Størrelsen på referanseprosjektet er valgt på bakgrunn av at dette anses som en relevant størrelse for storskala vindkraftverk til havs.
Økt turbinstørrelse og annen teknologiutvikling bidrar til en høyere antatt kapasitetsfaktor sammenlignet med tidligere havvindprosjekter.