Flere anerkjente forskere har den siste tiden pekt på at den pågående prisveksten ser ut til å bli forsterket av at mange store bedrifter har benyttet situasjonen med prispress i økonomien til å øke …

Flere anerkjente forskere har den siste tiden pekt på at den pågående prisveksten ser ut til å bli forsterket av at mange store bedrifter har benyttet situasjonen med prispress i økonomien til å øke sine marginer.
Mener statsråden at dette kan være en riktig beskrivelse av situasjonen også i Norge i dag, og vil statsråden ta initiativ til at relevante fagmyndigheter framlegger oppdaterte tall som kan belyse dette fenomenet for norske forhold?

Norges Bank publiserte nylig en studie av tidsperioden 1980-2019, der konklusjonen var at bedriftenes påslag hadde økt med 20 pst. i denne perioden, og at dette bidro til 0,5 prosentpoeng høyere årlig inflasjon disse årene.
Både for amerikanske og europeiske forhold har det den siste tiden blitt dokumentert at økte selskapsmarginer er en sentral bidragsyter til de siste årenes store prisstigninger. Oljefondssjef Nicolai Tangen kalte nylig fenomenet for “grådighetsinflasjon".
Christine Lagarde, den europeiske sentralbanksjefen, slo i begynnelsen av juni utvetydig fast at «økt selskapsprofitt har bidratt til å forverre inflasjonen» i Europa. ECB har også lagt fram ferske tall som viser at denne utviklingen har forsterket seg gjennom årene 2020-2022.
Jeg spurte sentralbanksjef Ida Wolden Bache om dette var en relevant problemstilling under årets høring om Finansmarkedsmeldinga, og fikk til svar at «høy aktivitet i økonomien kan gjøre det lettere for bedriftene å velte økte kostnader over på prisene.» Men så vidt meg bekjent finnes det per nå ikke gode norske tall som gir et oppdatert bilde etter 2019, der tidsserien i Norges Banks rapport stopper.

Departementet har ikke gjennomført egne analyser av prissettingen i den aktuelle situasjonen. I Pengepolitisk rapport 2/2023 legger Norges Bank frem en analyse hvor de foreløpig konkluderer med at norske bedrifter i gjennomsnitt ikke synes å ha økt prisene i 2022 utover det kostnadsveksten skulle tilsi. Bidraget fra driftsmarginene til inflasjonen var snarere lavere i 2022 enn i de to foregående årene, og lå godt under et historisk gjennomsnitt. Norges Bank peker på at dette ikke utelukker at det kan være eksempler på sektorer og bedrifter der driftsmarginene har økt en del de siste par årene. For eksempel kan konsumrettede næringer innenfor privat tjenesteyting og varehandelen i større grad enn andre ha benyttet anledningen til å øke driftsmarginene.