Vil statsråden akseptere at IKEA skal bygge et 13 000 kvadratmeter stort varehus i en kornåker i Vestby?

Vil statsråden akseptere at IKEA skal bygge et 13 000 kvadratmeter stort varehus i en kornåker i Vestby?

Den 19. juni vedtok kommunestyret i Vestby å la IKEA få bygge et 13 000 kvadratmeter stort varehus i kommunen. Ifølge Norges Bondelag kan melet fra denne åkeren være nok til produksjon av 10 000 brød i året. Ap, Høyre, Frp og Industri- og Næringspartiet stemte for nedbygging, mens MDG, Sp, Venstre, SV og Rødt stemte for å beholde jordet til matproduksjon.
Den 23. mars i fjor sendte landbruks- og matminister Sandra Borch og daværende kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner om at de må ta godt vare på matjorda. Regjeringen ba kommunene om å gå grundig gjennom planene sine og vurdere å ta ut byggeområder på dyrka mark, og i alle fall si nei til å regulere dem inntil videre.
I brevet skriver statsrådene:

"Bevaring av dyrket mark er en nasjonal interesse. For å oppnå styrket beredskap og matsikkerhet må vi ta vare på jordbrukets produksjonsressurser over hele landet. Norge har lite dyrket mark grunnet topografi og klima, og kornarealet per innbygger er lavere enn gjennomsnittet i Europa. De beste jordbruksarealene ligger ofte der utbyggingspresset er størst, og det er i mange tilfeller ulike interesser knyttet til arealer med attraktiv beliggenhet."

Den 26. mai i år lanserte regjeringen en ny jordvernstrategi, der målet er å redusere omdisponering av dyrka mark til maksimalt 2000 dekar pr år. I 2022 var omdisponeringen 3509 dekar, altså 75 prosent høyere enn det nye jordvernmålet. I pressemeldingen om den nye jordvernstrategien skriver regjeringen at

"strategien understreker at kommunene er særdeles viktige aktør i jordvernarbeidet. Det er avgjørende at jordvern vektes høyt i lokal arealpolitikk".

Å tillate IKEA å bygge et kjøpesenter i en kornåker, er det motsatte av å vekte jordvern høyt i arealpolitikken.

Regjeringa har som mål å styrke jordvernet, og har formidla dette tydeleg til kommunane. Landbruks- og matministeren og kommunal- og distriktsministeren sende 23. mars 2022 eit brev til alle kommunane og bad dei føre ein streng jordvernpolitikk i si arealforvaltning og vurdere om areal som er sett av til føremål som inneber omdisponering av dyrka jord, skal tilbakeførast til LNFR-føremål. Den nye jordvernstrategien som blei vedteken av Stortinget 15. juni i år har som mål at omdisponeringa av dyrka mark skal avgrensast til maksimalt 2000 dekar pr år, og at målet skal nås innan 2030. Strategien understrekar at kommunane er viktige aktørar i jordvernarbeidet, og at jordvern må vektast høgt i lokal arealpolitikk.
Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging 2023-2027 som blei vedtekne ved kongeleg resolusjon 20. juni i år, har òg klare føringar om jordvern. Det er forventa at fylkeskommunar og kommunar bidreg til å styrke jordvernet og at arealforvaltninga bidreg til å nå målet om redusert omdisponering av matjord i tråd med jordvernstrategien frå 2023, og til at drifta av jordbruksareal kan oppretthaldast. Ved revisjon av kommuneplanens arealdel vurderer kommunane om tidlegare godkjent arealbruk skal endrast av omsyn til mellom anna jordvern.
Vestby kommune vedtok 19. juni at Delijordet framleis skal vere forretningsføremål i kommuneplanens arealdel. Ved høyring av planen uttalte statsforvaltaren at vidareføring av Delijordet som næringsføremål er i strid med nasjonale og regionale jordverninteresser. Det er heller ikkje i tråd med signala i planprogrammet om at arealet skulle tilbakeførast til LNF-føremål, og varsel om oppstart av reguleringsarbeid i juni 2021 med sikte på å oppheve reguleringsplanen for området.
Viss vi skal nå jordvernmålet må kommunane føre ein strengare jordvernpolitikk og unngå utbygging på dyrka mark som ikkje er nødvendig ut frå sterke samfunnsomsyn. Saman med landbruks- og matministeren vil eg vurdere kva som kan gjerast i saka ut frå føresegnene i plan- og bygningslova.