Hva er regjeringens holdning, på vegne av Norge, til å innlemmes i EUs CBAM-forordning, og hva er andre EFTA-lands holdning i dette spørsmålet?

Hva er regjeringens holdning, på vegne av Norge, til å innlemmes i EUs CBAM-forordning, og hva er andre EFTA-lands holdning i dette spørsmålet?

I en sak i E24 den 14. mai tar NHO til orde for at Norge bør innlemmes i EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) som allerede er vedtatt av EU. I samme sak viser statssekretær Erlend Grimstad til at spørsmålet om inkludering av Norge i CBAM skal opp i EØS-komiteen og i samtaler med EU.
Regjeringens holdning til norsk deltagelse i CBAM har lenge vært uklar og sprikende mellom regjeringsmedlemmene, og det har vært umulig for Stortinget å orientere seg om hva den norske posisjonen er, selv etter flere skriftlige og muntlige spørsmål om saken. For norsk industri er uklarheten om en svært viktig rammefaktor som CBAM, uholdbar.
Regjeringen må kunne forklare sitt syn offentlig i denne viktige saken, inkludert hvordan andre EFTA-land stiller seg i dette spørsmålet.

CBAM inngår i en større pakke med nye tiltak på klimaområdet som i større og mindre grad avhenger av hverandre. Regelverket er komplekst, og regjeringen går nå grundig gjennom og vurderer det endelige regelverket for å forberede dialogen med EU og de andre EFTA-landene.
Forordningen reiser en rekke spørsmål som vil inngå i regjeringens vurdering av hvorvidt den bør innlemmes i Norge. Regjeringen er opptatt av å sørge for gode og stabile rammevilkår for norsk industri. Nettopp derfor er det viktig at vi bruker god tid til å vurdere hvordan en eventuell innlemmelse av CBAM i Norge vil påvirke ulike deler av næringslivet. Det gjelder både de som berøres direkte av CBAM, og aktørene som vil berøres gjennom CBAMs påvirkning på produktprisene.
Regjeringen er ikke kjent med at Island eller Liechtenstein har uttalt seg om hvordan de stiller seg til forordningen.