Hva er bakgrunnen for ordningen hvor sprit fra tredjeland utenfor EU kan oppnå beskyttende betegnelser i Norge i henhold til EØS-lovgivningen, men ikke vin produsert utenfor EØS?

Hva er bakgrunnen for ordningen hvor sprit fra tredjeland utenfor EU kan oppnå beskyttende betegnelser i Norge i henhold til EØS-lovgivningen, men ikke vin produsert utenfor EØS?

Gjennom EØS har Norge forpliktet seg til å håndheve beskyttede betegnelser for en rekke næringsmidler. På samme måte får noen norske næringsmidler slik som fenalår og akevitt den samme beskyttelsen i EU. Beskyttede betegnelser sikrer at spesielle produkter med et unikt geografisk opphav og tradisjon får beskyttelse mot kopier som feilaktig bruker betegnelsen. Gjerne i den hensikt å utnytte de positive assosiasjonene slike produkter gjerne har hos forbrukere. Beskyttelsen EU-lovgivningen gir, gjelder primært for produsenter i EU, men også tredjeland og EØS-land kan søke om beskyttelse i EU. Tredjeland kan også søke om beskyttelse i Norge gjennom EØS-regelverket for noen varer. for eks. sprit slik som Tequila. Vin produsert i EØS kan få beskyttelse i Norge, men det kan derimot ikke vin som er produsert utenfor EØS. Til sammenligning kan sprit som er produsert utenfor EØS få slik beskyttelse i Norge.

Det er historiske årsaker til at regelverket for beskyttede betegnelser for hhv. vin og sprit er håndtert ulikt i EØS-avtalen. EU-regelverket for sprit er fullt ut innlemmet i EØS-avtalens Vedlegg II, inkludert reglene for beskyttede betegnelser for spritprodukter fra tredjeland. Regelverket for vin er imidlertid ansett for å være en del av EUs landbrukspolitikk og er bare delvis innlemmet Protokoll 47 i EØS-avtalen. Det er bare vin med opprinnelse i EØS-området som er omfattet, og den delen av regelverket som retter seg mot vin med opprinnelse i land utenfor EØS-området, såkalte tredjeland, er ikke tatt med. Dette innebærer også at vin fra tredjeland ikke kan oppnå beskyttede betegnelser i Norge etter EØS-regelverket.
Da EØS-avtalen ble fremforhandlet, besto EFTA av flere medlemsland enn i dag og noen av dem var vinproduserende land som kan ha hatt et ønske om å beskytte sin egen vinproduksjon, og ikke være bundet av EUs handelspolitikk på vinområdet. EØS-avtalen har ikke blitt endret på dette punktet senere. I dag er det kun Norge og Island på EFTA-siden som er forpliktet etter vinregelverket i EØS-avtalen. Liechtenstein følger den bilaterale avtalen mellom EU og Sveits på vinområdet.