En samlet energi- og miljøkomité går i Innst. 467 S (2022-2023) inn for å be regjeringen om å “legge fram en plan med mål og virkemidler for å fremme utbygging av produksjon av fornybar kraft i …

En samlet energi- og miljøkomité går i Innst. 467 S (2022-2023) inn for å be regjeringen om å “legge fram en plan med mål og virkemidler for å fremme utbygging av produksjon av fornybar kraft i næringsarealer, langs motorveier og i andre nedbygde arealer, med mål om minst 5 TWh produksjon innen 2030”.
Finnes det anslag på hva økt nærenergiproduksjon i denne størrelsesordenen vil kreve av utbedringer av nettet, og hva slik utbedring vil koste?

Stortinget har ved flere anledninger, med brede flertall, gått inn for å legge til rette for økt sol- og vindkraftproduksjon på nedbygde arealer. I Innst. 467 S (2022-2023) innstiller en samlet energi- og miljøkomité på å sette et mål for produksjon av nærenergi på minst 5 TWh innen 2030. I tillegg foreslår komiteen å be regjeringen “gjennomgå og fjerne regulatoriske hindre for energiproduksjon på næringsarealer og andre nedbygde arealer”, å “heve grensen for hvor mye egenprodusert, fornybar energi som kan deles fra næringsbygg”, og å “legge frem forslag til endringer som tillater områdeløsninger og deling av lokalprodusert strøm og energilagring mellom bygg med ulike gårds- og bruksnummer”.
En av innvendingene mot økt produksjon av sol- og vindenergi på grå arealer er at lavspenningsnettet ikke alltid er rigget for å ta imot slik produksjon, men det er for spørsmålsstilleren uklart hvor omfattende dette problemet er. Rapporten “Hvordan får solkraft fra Norges hustak inn i kraftsystemet?” (Fornybar Norge, 2022) antyder at problemet er størst i grisgrendte strøk. Rapporten ser imidlertid kun på solkraftproduksjon på tak, og ikke på vindkraftproduksjon ved næringsbygg, langs motorveier og andre nedbygde arealer.

Økt energiproduksjon vil kunne føre til behov for investeringer i strømnettet. Hvilke investeringer som er nødvendig vil særlig bestemmes av hvor mye som skal tilknyttes og hvor tilknytningen til nettet skal skje. For å holde nettkostnadene nede er det viktig at ny produksjon etableres i områder med tilstrekkelig ledig kapasitet.
NVE opplyser at de ikke har sett konkret på nettkostnader ved utbygging av fornybar kraft i eller langs næringsarealer, motorveier og andre nedbygde arealer. Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak av 5. juni 2023 der Stortinget ber regjeringen legge fram en plan med mål og virkemidler for å fremme utbygging av produksjon av fornybar kraft i næringsarealer, langs motorveier og i andre nedbygde arealer med mål om minst 5 TWh produksjon innen 2030. En vurdering av konsekvenser og kostnader, herunder konsekvenser for strømnettet, vil være en naturlig del av oppfølgingen av dette vedtaket.