Hvor mange vedtak om kode 6 og kode 7 er fattet i året i perioden 2013-2022 samt hvor mange vedtak er fattet i løpet av 2023?

Hvor mange vedtak om kode 6 og kode 7 er fattet i året i perioden 2013-2022 samt hvor mange vedtak er fattet i løpet av 2023?

Adressesperre er et tiltak som kan iverksettes for å beskytte trusselutsatte personer. At en person er trusselutsatt vil si at personen står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet. Det vil si at trusselutøveren er vurdert å ha kapasitet til og intensjon om å skade den trusselutsatte, potensielt med dødelig utgang. Det kan typisk være ofre for vold i nære relasjoner eller æresrelatert vold, vitner eller informanter.
Politiet og barnevernet kan beslutte iverksettelse av adressesperre, jf. folkeregisterloven § 10-4. Barnevernet beslutter adressesperre i barnevernssaker, politiet i alle andre saker. Adressen sperres FORTROLIG eller STRENGT fortrolig i henhold til beskyttelsesinstruksen § 4 jf. § 3 jf. offentlighetsloven § 24 tredje ledd annet punktum første alternativ.
Jeg ber om årlig oversikt over hvor mange vedtak som er fattet om kode 6 og kode 7 i perioden 2013-2022 samt hvor mange vedtak som er fattet så langt i 2023.

Adressesperre er ett av flere beskyttelsestiltak politiet eller barneverntjenesten kan ta i bruk for å beskytte personer som er trusselutsatt. Adressesperre innebærer at all offentlig informasjon som kan si noe om hvor den trusselutsatte oppholder seg, såkalt geolokaliserende informasjon, er gradert.
Adressesperre er et meget krevende beskyttelsestiltak å leve med for den som er utsatt for trusler. Det er derfor en villet utvikling at politiet legger inn ressursene på sikkerhetstiltak på et tidlig tidspunkt, og at belastningen i større grad legges på den som representerer en trussel, og ikke på den trusselutsatte.
Fra 2014 har politiet hatt dedikerte stillinger som risikoanalytikere, øremerket til å jobbe med å forebygge alvorlig vold i nære relasjoner. Det har resultert i at politiet nå foretar bedre faglig kvalifiserte risikovurderinger, og har gitt en økning i bruk av risikoreduserende tiltak og en positiv nedgang i bruken av adressesperre.
Kripos er det nasjonale kontaktpunktet for adressesperre, men utarbeider ikke rutinemessig statistikk over antall vedtak fattet om adressesperre strengt fortrolig (kode 6) og fortrolig (kode 7) per år. Bakgrunnen for dette er at statistikken inneholder opplysninger om politiets operative virksomhet og metodebruk og er taushetsbelagt etter politiregisterloven § 23 annet ledd. Det utarbeides imidlertid årlig statistikk over antall personer på sperret adresse fordelt på kode 6 og 7. Denne statistikken gir oversikt over utviklingen og bruken av dette beskyttelsestiltaket over tid jf. tabellen under.

År Antall personer, kode 6 Antall personer kode 7 Totalt antall personer med adressesperre
2014 625 437 1062
2015 586 528 1114
2016 476 625 1101
2017 455 638 1093
2018 418 517 935
2019 366 433 799
2020 322 375 697
2021 283 294 577
2022 244 257 501

Når det gjelder beslutning om adressesperre i regi av barnevernet er det de kommunale barnevernstjenestene som er graderingsmyndigheter, slik at vedtak fattes lokalt. Jeg har fått opplyst fra Barne- og familiedepartementet at i underkant av 200 personer var omfattet av vedtak om adressesperre (kode 6 og kode 7) pr. 30. mai 2023. Det er noe usikkerhet i tallene på grunn av endringer i datasystem og regelverk de siste 15 årene.

Avslutningsvis vil jeg legge til at jeg i samarbeid med barne- og familieministeren har tatt initiativ til en evaluering av adressesperre som beskyttelsestiltak. Evalueringen gjennomføres av NOVA og skal ferdigstilles tidlig høst 2023.