Hvilke konsekvenser får EU-dommen C-817/19 for PNR-innsamling og bruk i Norge og hvorfor har ikke statsråden sørget for å informere befolkningen og tilsynsorganet om midlertidige endringer ved lovgivningen?

Hvilke konsekvenser får EU-dommen C-817/19 for PNR-innsamling og bruk i Norge og hvorfor har ikke statsråden sørget for å informere befolkningen og tilsynsorganet om midlertidige endringer ved lovgivningen?

I 2022 trådte endringer i grenseloven § 16a i kraft. Med det ble det etablert en nasjonal løsning for innsamling og bruk av PNR-opplysninger (passenger name record). PNR-direktivet omfattes ikke av EØS-avtalen og faller heller ikke inn i Schengen-avtalen. Regjeringen ønsket likevel å endre grenseloven for å etablere et system for PNR-registrering og deltakelse i PNR-systemet. EU-domstolen slo i juni samme år fast at innsamlingen av informasjon fra intra-EU flygninger var så omfattende at det var et brudd med EUs charter om grunnleggende rettigheter artikkel 7 og 8 om retten til privatliv og personvern. Domstolen slo videre fast at innsamlingen måtte begrenses blant annet knyttet til lagringstid, og at en generell overvåkning av de flyreisende kun kan innføres ved en konkret terrortrussel. Rettsprosessen var kjent da Stortinget behandlet saken i november 2021, noe Venstre også viste til i sine merknader til lovforslaget.
Ved innføring av hjemmel for innsamling og bruk av passasjerlisteopplysninger ble lagringstid satt til fem år, og det ble besluttet at Datatilsynet er tilsynsmyndighet.
Den 9.mai publiserte Bergens Tidende en artikkel, hvor det fremgår at justisdepartementet etter EU-dommen har laget midlertidige retningslinjer, der blant annet lagringstiden er satt ned til seks måneder. Det fremgår videre av artikkelen at Datatilsynet, som er tilsynsmyndighet for ordningen ikke ble informert om retningslinjene. Regjeringen har altså endret regelverket, men ikke kommunisert dette ut til offentligheten, ei heller til organet som er satt til å kontrollere ordningen. Hensynet til flyreisenes personvern tilsier at denne typer endringer bør formidles offentlig. Det må i det minste kunne forventes at tilsynsorganet informeres om denne typen endringer for å kunne skjøtte sitt ansvar som tilsynsmyndighet.

EU-domstolen kom 21. juni 2022 til at direktiv (EU) 2016/681 (PNR-direktivet) er gyldig, men at det må tolkes innskrenkende på en rekke punkter i lys av EUs pakt om grunnleggende rettigheter. Norge er ikke bundet av direktivet eller EUs pakt om grunnleggende rettigheter, men har vedtatt nasjonale regler som speiler EUs PNR-direktiv. Vi er heller ikke bundet av nevnte EU-dom.
EU-domstolens avgjørelse er fortsatt til vurdering i departementet. Dette skyldes blant annet at det er ønskelig å se hen til hvordan EU-landene vurderer og tolker avgjørelsen. På bakgrunn av avgjørelsen sendte imidlertid Justis- og beredskapsdepartementet 13. september 2022 et brev til Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste og Riksadvokaten hvor det ble gjort rede for departementets foreløpige vurderinger av endringer i politiregisterforskriften kapittel 60. Det ble også gjort rede for departementets umiddelbare vurdering av EU-domstolens vurderinger, og hvilken betydning disse burde få for praktiseringen av det norske regelverket på kort sikt. På grunn av brevets foreløpige karakter og at departementets syn på praktiseringen av det norske regelverket innebærer en innskrenking i inngrepet overfor borgerne, så ikke departementet det som nødvendig å informere ytterligere om dette.