Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 2334 · 2022-2023

Hva er de justerte utslippstallene for Norge i henhold til klimaavtalen med EU år for år, altså, hvor mye kan Norges utslipp i ikke-kvotepliktig sektor for 2022-2030 være, for at Norge skal overholde klimaavtalen med EU fra 2019?

Ola Elvestuen (V) stilte spørsmålet til klima- og miljøministeren, Espen Barth Eide, 24. mai 2023. Svaret kom 2. juni 2023.

Til
Klima- og miljøministeren · Espen Barth Eide
Datert
24. mai 2023
Besvart
2. juni 2023

Spørsmål

Hva er de justerte utslippstallene for Norge i henhold til klimaavtalen med EU år for år, altså, hvor mye kan Norges utslipp i ikke-kvotepliktig sektor for 2022-2030 være, for at Norge skal overholde klimaavtalen med EU fra 2019?

Begrunnelse

Norsk klimapolitikk er tett knyttet til europeisk klimapolitikk. Gjennom EØS-avtalen har Norge deltatt i EUs system med klimakvotert (EU-ETS) siden 2008.
Norge inngikk i 2019 en klimaavtale med EU om å oppfylle de tidligere målene Norge og EU hadde meldt inn til Parisavtalen om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent fra 1990 til 2030.
Denne avtalen innebærer at Norge skal levere et bestemt utslippskutt hvert eneste år. Avtalen er blant annet knyttet til ikke-kvotepliktig sektor. I 2022 skulle Norge eksempelvis ikke slippe ut mer enn 24 296 764 tonn CO₂-ekvivalenter, mot 25 164 459 tonn CO2-ekvivalenter året før. Samtidig justeres denne avtalen og utslippsmålet til Norge i henhold til avtalen.

Svar

Klima- og miljøministeren Espen Barth Eide, 2. juni 2023

Norges klimamål for 2030 er å redusere utslippene med 55 prosent sammenlignet med 1990. Målet skal oppfylles i samarbeid med EU. Samarbeidet går ut på at Norge deltar i EUs klimaregelverk, det vil si EUs kvotesystem, EUs innsatsfordelingsforordning og EUs skog- og arealbruksregelverk. Til sammen setter disse tre regelverkene et tallfestet, felleseuropeisk tak på utslippene i EU.

Innsatsfordelingen setter et felleseuropeisk tak på utslippene fra transport, jordbruk, avfall og bygg, samt deler av industrien og petroleumssektoren. Målet under den forsterkede innsatsfordelingen er å kutte de europeiske utslippene med 40 prosent fra 2005 til 2030. Innsatsen fordeles mellom medlemsstatene, som får fastsatt nasjonale utslippsmål i spennet 10 til 50 prosents kutt fra 2005 til 2030. Landene med høyest BNP per innbygger får høyest utslippsmål. Utslippsmålene regnes om til årlige utslippsbudsjetter for perioden 2021-2030.

Det er foreløpig ikke fastsatt et utslippsbudsjett for Norge under den forsterkede innsatsfordelingen for perioden 2021-2030. Klima- og miljødepartementet har imidlertid beregnet et budsjett ut fra den informasjonen som er kjent i dag. Ut fra Norges høye BNP per innbygger er det nærliggende å anta at Norge vil få et mål om å kutte utslippene under innsatsfordelingen med 50 prosent fra 2005 til 2030. Utslippsbudsjettet for 2021-2030 ved et mål på 50 prosent er fremdeles usikkert fordi utslippsbudsjettene for årene 2026-2029 vil avhenge av utslippene i årene 2021-2023. Utslippsbudsjettet estimeres på usikkert grunnlag til ca. 201 millioner tonn over perioden 2021-2030.

Mulig utslippsbudsjett under den forsterkede innsatsfordelingen for perioden 2021-2030, basert på en antakelse om at Norge får et mål om å kutte utslippene under innsatsfordelingen med 50 prosent fra 2005 til 2030:

År 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 SUM
Utslipps-budsjett, avrundet,
mill. tonn 24,9 24 22,8 21,6 20,4 20,8 19,2 17,5 15,9 14,3 201,3

Summen av de årlige budsjettene i tabellen ovenfor avviker noe fra budsjettet for perioden. Dette skyldes avrundinger. Tallene er oppgitt med vektingsfaktorene for globalt oppvarmingspotensial hentet fra FNs klimapanel sin fjerde hovedrapport (GWP-AR4). Om kort tid vil Norge i tråd med retningslinjene gå over til å benytte vektingsfaktorene fra femte hovedrapport (GWP-AR5). Tallene i utslippsbudsjettene vil bli justert som følge av dette.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Ola Elvestuen →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.