Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 2331 · 2022-2023

Er Landbruksdirektoratet og øvrige landbruksmyndigheter rustet for å møte klimatiske kriser slik som tørkesommeren 2018?

Geir Jørgensen (R) stilte spørsmålet til landbruks- og matministeren, Sandra Borch, 24. mai 2023. Svaret kom 2. juni 2023.

Til
Landbruks- og matministeren · Sandra Borch
Datert
24. mai 2023
Besvart
2. juni 2023

Spørsmål

Er Landbruksdirektoratet og øvrige landbruksmyndigheter rustet for å møte klimatiske kriser slik som tørkesommeren 2018?

Begrunnelse

Klimaendringene kan føre til store trusler mot norsk matproduksjon. De siste dagene har det vært flom flere steder i landet. Det spås også en veldig varm sommer, med hetebølger i Europa. Et mer ekstremt og usikkert klima, kan gjøre store ødeleggelser på avlinger, sette bønder i en utålelig økonomisk situasjon, og true norsk forsyningssikkerhet.
I sin rapport om krisa i jordbruket tørkesommeren 2018 skriver Landbruksdirektoratet at direktoratet hadde manglende planer og oppmerksomhet for situasjoner som tørkesommeren 2018, hvor «kriser utvikler seg gradvis, såkalte snikende kriser». I evalueringsrapporten skrives det at Landbruksdirektoratets beredskapsplaner bør gjennomgås med tanke på håndtering av hyppigere klima- og værrelaterte kriser.

Svar

Landbruks- og matministeren Sandra Borch, 2. juni 2023

I Norge har vi gode ordninger hvis tørke eller andre alvorlige værhendelser skulle skje og gi stor produksjonssvikt.
Ordningen med tilskudd ved produksjonssvikt har blitt gjennomgått og justert de siste årene, blant annet ut fra erfaringene fra 2018. Dette er en katastrofeordning som skal bidra til å redusere økonomiske tap og bidra til videre produksjon. Ordningen er innrettet slik at den fungerer godt enten det er omfattende landsdekkende avlingssvikt eller mindre lokale klimabetingede ødeleggelser. I jordbruksoppgjøret 2022 ble satser og tak for vekstgruppene frukt, bær, poteter og grønnsaker i ordningen økt. I årets jordbruksoppgjør ble partene enige om å ta i bruk nye satser fra 2024, og ytterligere justere takene. Partene i jordbruksoppgjøret er enige om at dette ikke er en erstatningsordning, men at det skal være en enkel, effektiv ordning både for myndigheter og produsent som raskt kan bidra til å redusere økonomiske tap og gi grunnlag for videre produksjon og ha lave forvaltningskostnader.
Beredskap er en grunnleggende oppgave for Landbruksdirektoratet, og de har høstet verdifulle erfaringer fra bl.a. tørkesommeren 2018. Rapport nr. 3/2020 Evaluering av iverksatte tiltak – tørkesommeren 2018 fra Landbruksdirektoratet gjennomgår det som skjedde i 2018. Direktoratet har evaluert sine beredskapsplaner, gjennomført interne seminar og deltatt i beredskapsøvelser. Landbruksdirektoratet er i stand til å håndtere det som med rimelig sannsynlighet kan oppstå av klimatiske situasjoner som rammer jordbruket. Hovedfunksjonen til direktoratet ved en krise vil være å behandle søknader om kompensasjon, samt informasjonsarbeid knyttet til søknadsprosessen. Direktoratet har også, sammen med statsforvalterne og markedsregulatorene, en rolle i å overvåke og varsle både om produksjonsutfordringer under oppseiling og mulige markedsforstyrrelser. Dette er viktig for å kunne være tidlig ute med nødvendige tiltak.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Geir Jørgensen →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.