Uavhengig av utfallet av rettsprosessen, hvordan vil regjeringen påse at universitetene og høyskolene i Norge har gode systemer for å godkjenne utenlandsk utdanning, og vil regjeringen ta initiativ …

Uavhengig av utfallet av rettsprosessen, hvordan vil regjeringen påse at universitetene og høyskolene i Norge har gode systemer for å godkjenne utenlandsk utdanning, og vil regjeringen ta initiativ til en undersøkelse av om institusjonenes retningslinjer for godkjenning av utenlandske utdanninger følger UH-loven og Lisboakonvensjonens krav til kvalitetssikring?

Aftenposten fortalte nylig om at to studenter saksøker Universitetet i Oslo i en gruppesøksmål, og hevder at universitetet diskriminerer studenter som har studert i utlandet i henhold til Lisboa-konvensjonen. Konvensjonen sier at utdanning fra en av Lisboa-landene generelt skal godkjennes, og unntak skal bare gjøres i tilfeller av "betydelige forskjeller". En av studentene oppdaget at universitetet nektet å godkjenne deler av utdanningen hans fra et annet Lisboa-land. Etter å ha klaget fikk studenten godkjent flere emner, men oppdaget at en annen student som hadde tatt samme kurs ikke ble godkjent. Dette vil i så fall bryte med likebehandlingsprinsippet.
Jeg har forståelse for om statsråden ikke vil kommentere på den konkrete saken ved UiO, men på generelt grunnlag er det statsrådens ansvar å sørge for at universitets- og høyskoleloven blir overholdt, og at de konvensjonene Norge har inngått blir fulgt. Saken reiser en generell bekymring for om det kan være et større problem med etterlevelse av regelverket knyttet til godkjenning av utenlandsk høyere utdanning.

Jeg finner det ikke riktig å kommentere den konkrete saken der staten ved Universitetet i Oslo er stevnet for retten.
Generelt vil jeg understreke at det selvsagt er veldig viktig at søknader om godkjenning av utdanning fra utlandet behandles korrekt.
Lovbestemmelsene om godkjenning av utenlandsk utdanning etter universitets- og høyskoleloven ble grundig gjennomgått i Prop. 111 L (2020–2021), som oppfølging av NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler. Selve systemet ble i hovedsak videreført, men det ble tatt inn en henvisning til Lisboakonvensjonen i lovens bestemmelser om generell godkjenning (§ 3-4) og faglig godkjenning (§ 3-5) for å gjøre det tydeligere at konvensjonen skal følges.
Jeg arbeider nå med et forslag til ny universitets- og høyskolelov som skal legges fram for Stortinget før sommeren. Der har jeg lagt vekt på at bestemmelsene som gjelder godkjenning av høyere utdanning fra utlandet, skal være både så klare og tydelige som mulig og i tråd med Lisboakonvensjonen. Jeg vil også ta med en presisering av at godkjenningsarbeidet nå også må oppfylle kravene i UNESCOs globale konvensjon om godkjenning av høyere utdanning, som trådte i kraft i mars i år.
Når Stortinget har behandlet forslaget til ny lov, vil jeg følge opp med forskriftsarbeid, blant annet om faglig godkjenning av utenlandsk utdanning ved universitetene og høyskolene. Jeg vil vurdere om det vil være behov for egne undersøkelser i den forbindelse. Samtidig vil jeg gjøre representanten Raja oppmerksom på at universitetene og høyskolene og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har et felles system for godkjenning av utenlandsk utdanning etter universitets- og høyskoleloven. Det innebærer at de skal registrere vedtakene sine i registeret over vedtak om godkjenning av utenlandske studier (GAUS). Med GAUS kan saksbehandlere som jobber med godkjenning av utenlandsk høyere utdanning få tilgang til å lese både andre institusjoners behandling og vedtak og vedtakene om generell godkjenning fra HK-dir (og NOKUT til 31.12.2022). Formålet med GAUS er å bidra til kvalitet og likebehandling i vurderingen av søknader om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning.