I budsjettet i høst kom regjeringen med store kutt og fjerning av øremerkede midler til ideelle aktører. Blant de aktørene som mistet direkte støtte eller fikk en kraftig reduksjon gjennom …

I budsjettet i høst kom regjeringen med store kutt og fjerning av øremerkede midler til ideelle aktører. Blant de aktørene som mistet direkte støtte eller fikk en kraftig reduksjon gjennom søknadsprosessene i Helsedirektoratet, er ideelle rusinstitusjoner og deler av Modum Bad. Modum Bad må i tillegg fjerne 3 000 behandlingsplasser fordi en har mistet fritt behandlingsvalg, samtidig som køene øker i forhold til behovet for psykisk helsetjeneste.

Det er helt greit å gjemme seg bak et stramt budsjett og ideologisk å mene at det er vår felles helsetjeneste som skal løse dette, men en må ta inn over seg at vår felles helsetjeneste i dag faktisk har en opprinnelse i og ble startet av ideelle aktører, som så behov, lagde tilbud og møtte behovet. Nå river regjeringen vekk den forutsigbarheten som flere av disse aktørene har hatt og har. Hvem er det som taper på det? Jo, det er pasientene og de pårørende. De som har falt mellom alle stolene i vår felles helsetjeneste, hvor skal de gå nå? De står helt alene.

Det som bekymrer meg aller mest, er at det virker som regjeringen ikke er villig til å forstå betydningen og verdien disse ideelle tilbudene faktisk gir til samfunnet. De som nå blir stående alene fordi veiledningssenteret til Sanitetskvinnene forsvinner, eller de som har gått til Stine Sofies Stiftelse og fått samtaler fordi de har mistet et barn, har nå ingen tilbud. Hva slags tilbud vil regjeringen gi til dem som er avhengige av ideelle og frivillige aktører som i dag ikke får støtte til å drive det arbeidet som de driver?